Selv om det også finnes tunge argumenter for tsjetsjensk løsrivelse, tyder flere funn i Arnhild Leins masteroppgave om uavhengighetsspørsmålet på at separatistene kjemper en urettmessig kamp.

- Tsjetsjenske ledere har flere ganger vist at de ikke er i stand til å styre republikken, blant annet på grunn av intern splittelse. Dessuten har ti år med krig gjort sitt til å ødelegge Tsjetsjenias muligheter til å styre seg selv, fordi alt av infrastruktur er ødelagt, sier hun til NTB.

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), deler denne oppfatningen.

- Per i dag er det en veldig, veldig liten sjanse for at republikken ville overlevd som en egen stat, sier hun til NTB.

- Ikke fritt

Russiske styrker invaderte Tsjetsjenia i 1999, men landets myndigheter hevder at krigen nå er over. Likevel utsettes russiske styrker nesten daglig for angrep fra separatister, som også har brakt krigen til andre deler av Russland gjennom sine terrorangrep mot mål utenfor Tsjetsjenia.

Også det faktum at Tsjetsjenia har vært under russisk herredømme i over 140 år, gjør det vanskelig å forsvare kampen for løsrivelse, mener Lein, som har skrevet sin statsvitenskapoppgave ved Universitetet i Oslo.

Dessuten har separatistene sagt at de vil innføre islamsk sharia-lov dersom de kommer til makten, noe som brutalt kan komme til å innskrenke innbyggernes frihet.

- Det er også en fare for at et uavhengig Tsjetsjenia kan komme til å destabilisere hele regionen, blant annet på grunn av de skarpe religiøse skillelinjene innad i republikken, mener Lein.

Grove brudd

På den annen side er det tunge argumenter som taler for at kampen for et fritt Tsjetsjenia er rettferdig.

- Russlands krig er på mange måter urettferdig, fordi grunnlaget for invasjonene i 1994 og 1999 er svært omstridt. Et annet argument er at tsjetsjenerne utgjør en nasjon, og derfor kan hevde å ha krav på en egen stat, sier Lein til NTB.

- Russiske styrker har gjort seg skyldig i grove brudd på menneskerettighetene og fortjener sånn sett ikke å ha makt over Tsjetsjenia, fremholder hun.

Helsingforskomiteen feller denne dommen over krigføringen:

- Det har funnet sted og finner sted omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene. Russiske føderale styrker har bombet sivile mål og stått bak massakrer, voldtekt, tortur, utpressing og forsvinninger.

- Blir aldri selvstendig

Selv om Tsjetsjenia skulle ha rett til å styre seg selv, kommer «i realiteten ikke det til å skje noensinne», mener NUPI-forsker Wilhelmsen.

- Det er utenkelig av realpolitiske hensyn. Russland vil aldri akseptere det, og Vesten vil aldri pille Russland på nesen i dette spørsmålet. Jeg vil også stille meg tvilende til om de fleste tsjetsjenere vil ha selvstendighet, sier hun.

Separatistene i Tsjetsjenia har de siste årene i økende grad tatt i bruk terrorangrep i sin kamp for uavhengighet. Omkring 340 mennesker, blant dem halvparten barn, ble drept da opprørere under ledelse av Sjamil Basajev angrep en skole i byen Beslan i september 2004.

(NTB)