Mer positive til innvandrere

Flere enn tidligere mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, og færre tror at de urettmessig belaster de sosiale velferdsordningene.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det er også færre som stiller seg negative til at en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer.

Det viser en undersøkelse utført av Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Undersøkelsen som tar for seg befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, viser at det norske folk hadde en mer velvillig holdning til innvandrere i 2008 enn tidligere år.

God arbeidsinnsats

Undersøkelsen viser at tre av fire i befolkningen er helt eller nokså enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Dette er en økning på tre prosentpoeng siden i fjor.

Halvparten er likeledes helt eller nokså uenige i at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, en økning på 5 prosentpoeng siden i fjor.

En av fire finner det ubehagelig dersom en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer, men andelen er 8 prosentpoeng lavere enn i fjor.

Undersøkelsen viser også at sju av ti er helt eller nokså enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, en økning på fire prosentpoeng fra i fjor.

Andelen som har motforestillinger mot å få en innvandrer som nabo, går også noe ned og utgjør nå bare seks prosent.

Verdsatt

- En mulig årsak til disse endringene som alle peker i samme retning, er det økte innslaget av europeiske arbeidsinnvandrere i befolkningen i siste fase av den økonomiske høykonjunkturen i Norge.

- Innslaget av utenlandsk arbeidskraft har vært bredt verdsatt og kan ha bidratt til at begrepet innvandrer har gitt andre assosiasjoner enn tidligere.

- At det også var færre som hadde motforestillinger mot at egne barn skulle ønske å gifte seg med en innvandrer, kan ha sammenheng med dette eller skyldes at slike allianser gradvis er blitt noe mindre uvanlig, forklarer SSB-forsker Svein Blom.

Samme holdning til flyktninger

Overraskende nok ble det ikke registrert noen endring i oppfatningen av hvor lett eller vanskelig det bør være for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet – til tross for den sterke tilstrømningen av asylsøkere i månedene før undersøkelsen ble foretatt.

Regjeringens innstramning i adgangen til asyl fant sted først en måned etter at intervjuene var avsluttet og har således ikke påvirket svarene.

- Variasjonen i befolkningens holdninger følger stort sett de samme mønstre som er påvist tidligere, etter kjønn, alder, utdanning, bostedsstrøk, landsdel og grad av kontakt med innvandrere, påpeker Blom.

En ny bakgrunnsvariabel, økonomisk hovedaktivitet, blir presentert.

- Den viser at pensjonister og trygdemottakere er mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn yrkesaktive og studenter eller skoleelever. En stor del av denne sammenhengen bunner imidlertid i aldersforskjeller, forklarer forskeren.

Tydelig liberalisering siden 2002

Sammenliknet med holdningene som ble uttrykt i 2002 da spørsmålene ble stilt for første gang, har det skjedd en klar dreining mot større toleranse og velvilje.

- Andelen som mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, har sunket med 13 prosentpoeng fra 45 til 32 prosent, forteller Blom.

Likeledes har det vært en nedgang fra 40 til 24 prosent i andelen som sier de ville mislike å få en svigersønn eller -datter med innvandrerbakgrunn.