Etter en sped begynnelse på 1950-tallet er kosmetisk kirurgi og lettere kosmetiske behandlinger i ferd med å bli langt vanligere.

Antallet private klinikker som tilbyr slike tjenester, har økt kraftig. Samtidig vier mediene kosmetisk kirurgi stor oppmerksomhet.

Likevel vet vi lite om hvor mange som velger å bruke penger på kosmetisk behandling.

Jorun Ramm fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Tilmann von Soest, forsker ved Nova, har gått gjennom SSBs levekårsundersøkelse om helse hvor folk blant annet ble spurt om kosmetisk kirurgi.

Ifølge svarene har fem prosent av oss fått utført en kosmetisk operasjon som vi har betalt selv – sju prosent av kvinnene og tre prosent blant menn. 

En tilværelse utenom registrene

– Den viktigste grunnen til at det er vanskelig å si hvem og hvor mange som søker hjelp til å forandre sitt utseende, er at kosmetiske inngrep ikke blir registrert på samme måte som andre inngrep, sier Ramm.

– Kosmetiske inngrep må man som oftest betale selv, og det er ikke noe krav om at slike privatfinansierte operasjoner skal registreres i Norsk pasientregister, fortsetter hun.

En del velger, sannsynligvis av økonomiske grunner, å kjøpe kosmetiske helsetjenester i utlandet. Privatfinansierte kosmetiske operasjoner gir som hovedregel ikke rett til sykemelding, og det kan derfor være hensiktsmessig å kombinere inngrepet og rekonvalesensen med en utenlandsferie.

Land som Thailand og Tyskland har tradisjonelt vært populære mål ved denne typen helsereiser, mens Kina og Japan er på vei opp.

I vekst

Anslag viser at antall private klinikker og enkeltpersonforetak som tilbyr kosmetisk kirurgi, siden 2003 har økt med over 50 prosent, fra 49 til 76 i dag.

– I en seksårsperiode frem til 2009 økte antall leger som har spesialisert seg i plastisk kirurgi, enda kraftigere: fra 73 til 120, opplyser Ramm.

Levekårsundersøkelsen viser at det er kjønnsforskjeller når det gjelder hva slags inngrep folk har valgt. Den største gruppen menn svarte at de har fått utført inngrep i ansiktet, som fjerning av vorter og føflekker samt øyelokk- og nesekirurgi.

Mest populært blant kvinner er brystkirurgi, enten forstørring eller forminsking. Fettsuging er etterspurt av begge kjønn.

Kostbare kvinneinngrep

Menn som oppgir å ha gjennomgått et kosmetisk inngrep, ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe, både fysisk og mentalt.

Svarene tyder også på at kvinner får utført de dyreste inngrepene.

– Imidlertid ser kvinner som har kjøpt kosmetiske inngrep, ut til å være helsemessig svakere enn kvinner generelt, opplyser Ramm.

Kvinnene som benytter seg av plastisk kirurgi, har til gjengjeld solid økonomi. 19 prosent av kvinner med årsinntekt over 450 000 kroner etter skatt har kjøpt et kosmetisk inngrep, mens denne andelen kun er fem prosent blant kvinner med inntekt under 150 000 kroner.

Blant menn er det ingen slik sammenheng mellom inntekt og kosmetiske inngrep.

Referanse:

Jorun Ramm og Tilmann von Soest, Kosmetisk kirurgi – 5 prosent har lagt seg under kniven, Samfunnspeilet , nr. 2-2011, Statistisk sentralbyrå