Mange flere søker høyere utdanning
Antallet søkere til høyere utdanning i Norge har økt med over åtte prosent i forhold til 2003, og hele 16 prosent fra 2002, selv om antallet 19-åringer har vært stabilt de siste årene.
Tilsammen har Samordna opptak registrert 94 172 søkere til høyere utdanning i år. Økningen blir beskrevet som kraftig.
Vinnere og tapere
Flere av høgskolene i distriktene som hadde nedgang i fjor, kan i år vise til en klar økning. Eksempler på dette er Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Molde som alle ser en økning i søkertallet på over 30 prosent.
Alle universitetene har framgang i søkertallet. Universitetet i Tromsø øker mest, med 32 prosent, fulgt av Universitetet i Bergen som ser en økning på 14 prosent. Universitetet i Oslo har en økning på 13 prosent, mens NTNU bare har en liten framgang på tre prosent.
Årets tapere er Diakonissehjemmets høgskole som har en nedgang i søkertallet på 25 prosent. Høgskolen i Gjøvik har fått 11 prosent færre søkere, Norsk Lærerakademi har ti prosent færre, og Norges landbrukshøyskole har hatt åtte prosent færre søkere i år.
Historisk-filosofiske fag øker mest
Kvalitetsreformen har ført til omorganisering av studieprogrammer. Mange studier ved universitetene som tidligere falt inn under historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag, faller nå inn under treårige kandidatstudier. Det er derfor vanskelig å sammenligne antallet søkere til forskjellige utdanningstyper med tidligere år.
Blant de utdanningstypene som går mest fram i årets opptak, finner vi historisk-filosofiske studier, som øker med 130 prosent, samfunnsvitenskapelig utdanning med en økning på 66 prosent og realfag med en økning på 15 prosent.
Ernæringsfag øker med 60 prosent, juridisk utdanning med 34 prosent, audiografutdanning med 24 prosent, odontologiutdanning med 22 prosent og utdanning til barnevernspedagog med 16 prosent.
Landbruksutdanning går tilbake
Nedgangen i søknader til ingeniørstudier fortsetter tilbakegangen med fem prosent færre søkere i år. Landbruksutdanning går tilbake med hele 20 prosent, bibliotekarutdanning med 19 prosent, og sivilingeniørutdanning går tilbake med 12 prosent.
Førskolelærerutdanning har en fremgang omtrent på gjennomsnittet med åtte prosent, mens allmennlærerutdanning i år har en framgang som ligger godt under gjennomsnittet på bare to prosent.
Universitetet i Bergen er bekymret
- Tallene viser at søkningen til de nye lærerutdanningene ved Universitetet i Bergen er svært lav. Dersom dette ikke endrer seg til semesterstart, vil de nye studiene starte opp uten at studieplassene er fylt opp, og dette er meget bekymringsfult, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Bergen.
Det er store forskjeller på lærerutdanningen ved høgskoler og på den som tilbys ved universitetet. Universitetene har hovudfokus på faglig fordypning, og har som formål å gi studentene faglig spisskompetanse, for eksempel innen språk og realfag.
Realkompetanse
Av årets søkere har 5 400 søkt opptak på bakgrunn av realkompetanse. Dette er en liten økning på to prosent sammenlignet med i fjor, og de mest søkte studiene i denne kategorien er sykepleier, vernepleier, sosionom og førskolelærer.
Lenke:
Samordna opptak: Statistikker for samordna opptak