En dansk rapport plasserte nettopp Norge på jumboplass i Norden i forhold til siteringsindeksen. Statistikken var basert på tall fra 1981 til 1999.

I denne perioden lå Norge under verdensgjennomsnittet på siteringsindeksen, og langt under våre nordiske naboer.

I løpet av de siste fem åra kan det se ut til at vinden har snudd.

- Positiv utvikling

- For Norges del har det vært en veldig positiv utvikling den siste femårsperioden, som ikke blir fanget opp av den danske rapporten, sier Dag W. Aksnes ved NIFU/STEP.

Aksnes har nylig laget en rapport om siteringsindeksen for norsk forskning i perioden 1981-2002.

Siteringsindikatorer brukes ofte for å illustrere vitenskapelig innflytelse og internasjonal synlighet. Institute for Scientific Information registrerer hvor mye vitenskapelige artikler blir sitert i andre artikler, ut fra referanselistene.

Utjevning

Aksnes har utarbeidet en figur som viser relative siteringsindekser for fire nordiske land i den overfor nevnte tidsperioden. Den relative siteringsindeksen forteller om ett bestemt land siteres mer eller mindre enn verdensgjennomsnittet. Verdensgjennomsnittet er i dette tilfellet satt til 100.

Tendensen er at forskjellen i siteringshyppighet utjevnes. På begynnelsen av 1980-tallet var det et gap mellom Sverige og Danmark på den ene siden, og Finland og Norge på den andre. Norge var lenge mindre sitert enn gjennomsnittet. Særlig for artikler som ble publisert etter 1996, har økningen i siteringshyppighet vært bemerkelsesverdig.

Kraftig økning for 2002

For artikler publisert i 2002 er den norske indeksen spesielt høy, og har nådd nivået til Sverige og Finland. Dette tallet er imidlertid noe mer usikkert enn de øvrige, på grunn av kort siteringsperiode.

- Det gjenstår å se om dette er en tendens, eller om det bare dreier seg om ett enkelt år, sier Aksnes.

Den viktigste enkeltfaktoren er forbedringer innen klinisk medisin. I tillegg er det oppnådd forbedringer i landbruksvitenskap, geovitenskap, fysikk, molekylærbiologi og genetikk, og samfunnsvitenskap.

Disipliner som har ligget høyt (på over 120) de siste to årene er: Landbruksvitenskap, informatikk, ingeniørvitenskap, klinisk medisin, økologi/miljøfag, geovitenskap, fysikk og matematikk.

Internasjonalt samarbeid

En stadig økende andel av artiklene har medforfattere fra andre land. Statistikken omfatter nemlig artikler med minst én forfatteradresse i Norge.

I 1981 var det utenlandske medforfatter på 17 prosent av artiklene.

Ti år senere var andelen økt til 29 prosent, og i 2002 hadde hele 49 prosent av artiklene utenlandske medforfattere.

Artiklene hvor norske forskere samarbeider med utenlandske forskere blir markant høyere sitert enn artiklene som er forfattet av norske forskere alene. Dette gjelder gjennom hele perioden.

- Siden andelen av internasjonalt samarbeid har økt i perioden, har dette medvirket til at den norske siteringsindeksen også har økt, skriver Aksnes i sin rapport.

- Dette er et godt argument for at norske forskere bør samarbeide internasjonalt, sier han til forskning.no.

Ikke på topp enda

Det er imidlertid et stykke igjen til toppen - for å knives med land som USA, Storbritannia, Sveits og Nederland.

Tallene for Norge er basert på til sammen 83 000 vitenskapelige artikler publisert av norske forskere i perioden. Analysen omfatter fagområdene naturvitenskap, medisin, teknologi og samfunnsvitenskap.

Referanse:

Dag W. Aksnes; Siteringsindeks - norsk forskning 1981-2002; Norsk institutt for studier og utdanning (NIFU/STEP).

Lenker:

Norges forskningsråd: Norge klatrer i Norden
Aftenposten: Norsk forskning klatrer mot verdenstoppen