Flere små bygder ligner spøkelsesbyer etter at folkene har pakket sakene og sendt flyttebilen til et nytt bosted i sitt eget hjemland. Man har kanskje fått inntrykk av at denne flyttingen bare er trist og trasig.

Det synes ikke å være tilfelle i følge en undersøkelse som ble presentert av Nordisk ministerråd for de nordiske regionalministrene. Nærmere 9 600 nordiske personer har deltatt i undersøkelsen om motivasjonene for å flytte, eller eventuelt for å fortsette å bli boende på sitt hjemsted.

Se videopresentasjon fra Nordisk råd & ministerråd...

Flytting ikke uønsket

- Problemet med mange uønskede flyttinger, som har vært bakgrunn for mange regionalpolitiske anstrengelser, synes ikke å være vanlig i de nordiske landene i dag, heter det i rapporten.

- Rapporten understreker at det ikke finnes enkle løsninger for å stoppe fraflyttingen. Men flyttestrømmen fra landsbygd til sentrum kan på sikt gi sosiale forandringer som koster. Utfordringen ligger i å kunne bevare velferden også for de som velger å bli boende. På det området er problemstillingene like i alle de nordiske landene, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

I kontrast til 1970-tallet

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ufrivillig flytting ikke skjer på samme måte i dag som på 1970-tallet. Flertallet av de undersøkte trekker fram sosiale motiver for å flytte. Det å komme nærmere slekt og venner, i tillegg til det å bytte miljø, teller mest.

Arbeidsflyttinger har, i kontrast til på 1970-tallet, blitt færre i alle de nordiske landene. Sosiale forhold ble oppgitt som den viktigste årsaken til flyttingen (40 prosent). Bare rundt en femtedel oppgav arbeid som et motiv for flytting.

Alle er fornøyde

En annen overraskelse som kommer fram i undersøkelsen, er at de bofaste også sier de er fornøyde med sitt eget valg. Resultatet viser at folk legger vekt på å selv kunne velge bosted.

- Den regionale befolkningsutviklingen benyttes ofte som bakgrunn for regionalpolitiske avgjørelser, og så vel eksplisitte som implisitte befolkningspolitiske mål formuleres. Men om både de som flytter og de som blir er fornøyde med forholdene på hjemstedet, kan man lure på om og hvordan de regionale befolkningsforandringene er et problem, konkluderes det i rapportens sammendrag.

- Viktig spørsmål sjelden belyst

Viktige samfunnsmål som vekst, høy sysselsetting eller god service for alle, står noen ganger i konflikt med den regionale befolkningsutviklingen, og det stilles krav om at politikken skal virke for mer eller mindre flytting.

To motstridende argumenter er at "et fleksibelt arbeidsmarked krever økt bevegelighet", og at "befokningskonsentrasjonen truer velferden i avfolkningsbygder".

- Et viktig spørsmål som derimot sjelden blir belyst, er hvordan mennesker ser på forholdene på sitt bosted, og på sin avgjørelse om å flytte, heter det i rapportens sammendrag.

Tvingende omstendigheter ikke et problem

Rapporten forteller videre at de som flytter ofte er unge, høyt utdannede og/eller enslige personer med en mindre sterk sosial tilknytning til stedet, sammenlignet med de som blir værende.

Avgjørelsen om å flytte er ofte styrt av forhold i menneskenes individuelle livssituasjon, noe som antyder at ytre tvingende omstendigheter har en mindre betydning.

- Avgjørelsen om å bli eller flytte er delvis styrt av menneskers livsverdier, og flyttere prioriterer åpenhet, mens de som blir boende prioriterer mer bevarende verdier. Flytting blir altså ikke bare påvirket av ytre faktorer, står det i rapporten.

Lett å bestemme seg

Flertallet av de som flyttet mente avgjørelsen var lett å fatte, og 80 prosent mente de hadde fått det bedre etter flyttingen.

I et nordisk perspektiv er mange av de som flytter til sentrale strøk ugifte uten barn. Studenter er overrepresentert blant flytterne i Danmark, Finland og Sverige, og her går flyttestrømmen klart fra landsbygd til tettsted.

Undersøkelsen viser likevel at det er større sannsynlighet for at de som flytter til landsbygda har barn boende i huset.

Norge et lite unntak

Tesen om at jo eldre man blir, desto mindre er lysten til å flytte, holder stikk også i denne undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen ligger på 35 år for flytterne, mens de som velger å bli bofast er fra 46 år og oppover.

Unntaket er Norge, hvor verken alder eller livssituasjon har noen avgjørende effekt på om man flytter fra landsbygda til et tettsted. Ellers har undersøkelsen funnet mange likheter i menneskers holdninger og flytteoppførsel i Norden.

Undersøkelsen er gjort i samarbeid med de statistiske sentralbyråene i Norden.

Les mer:

Rapporten (PDF): Nojda så in i Norden?
Bilag fra landene: Norge - Danmark - Finland - Island - Sverige
Pressemelding: Fra Nordisk råd & ministerråd