Krigens første offer er sannheten, sier ordtaket. Når det gjelder Irak, har den aktuelle studien havnet i en verbal kryssild over tallets troverdighet.

Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at dette er ett av de mest politisk ladde spørsmål en forsker kan gi seg i kast med.

Spørreundersøkelsen

Studien er designet av forskere ved Johns Hopkins University i Baltimore, og baserer seg på en spørreundersøkelse som ble utført av en gruppe på 10 irakiske helsearbeidere.

Helsearbeiderne besøkte 47 forskjellige nabolag i 16 av de 18 forskjellige administrative regionene i Irak, hvor de gikk fra dør til dør og spurte familiene om nylige dødsfall.

Til sammen ble det samlet inn data fra 1 849 husholdninger, med til sammen 12 801 beboere. Disse familiene rapporterte til sammen om 82 dødsfall i de 14 månedene før invasjonen, som gir en dødsrate på 5,5 per 1 000 mennesker.

For perioden etter invasjonen rapporterte de samme familiene om 547 dødsfall, som gir en dødsrate på 13,3 per 1 000 mennesker.

Usikkerhet

Det bor rundt 27 millioner mennesker i Irak, og dersom økningen i dødsraten er representativ for hele befolkningen, tilsier det at rundt 650 000 flere mennesker er døde, sammenlignet med hva som ville vært tilfelle dersom invasjonen ikke hadde funnet sted.

Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet, noe som også omtales grundig i selve studien. Forskerne konkluderer at de med 95 prosents sannsynlighet kan si at tallet på sivile dødsfall er mellom 390 000 og 940 000.

Av disse dødsfallene skyldes 56 prosent våpenskudd, mens 13 prosent skyldes luftangrep, bilbomber og andre eksplosjoner. Bare åtte prosent av dødsfallene tilskrives et offentlig helsesystem i forfall.

- Ikke troverdig

Fra politisk hold i USA har studien nærmest blitt beskrevet som ubrukelig.

- Jeg anser ikke dette som en troverdig rapport, sa for eksempel president George W. Bush onsdag i forrige uke.

Begrunnelsen er stort sett at tallet er så mye høyere enn andre beregninger.

- Det tallet 650 000 er langt, lang over noen andre tall jeg har sett. Jeg har ikke sett noen tall høyere enn 50 000. Så derfor gir jeg det ikke mye troverdighet i det hele tatt, sa general George Casey, som leder amerikanernes styrker i Irak.

Det stemmer at tallet er mye høyere enn det andre grupper har kommet frem til, inkludert tallet fra irakiske styresmakter.

Det er mer enn 20 ganger høyere enn beregningen på 30 000 dødsfall som Bush omtalte i en tale i desember. Det er mer enn 10 ganger høyere enn estimatet på rundt 50 000 som kommer fra den britiskbaserte gruppen som står bak Iraq Body Count.

Kan man avvise tallet bare fordi det er større enn de fleste andre estimater?

Akademikere forsvarer studien

Mange akademikere har gått ut og forsvart studien. De beskriver metodene som helt standard for denne typen undersøkelse.

Data fra andre krigsområder viser at denne typen beregninger stort sett er mer troverdige enn rapportene fra media, som generelt ikke får med seg mer enn 20 prosent av dødsfallene. Medienes rapporter er blant annet grunnlaget for beregningene fra Iraq Body Count.

Ved at husholdninger ble tilfeldig plukket ut, måtte helsearbeiderne som gjennomførte undersøkelsen bevege seg i områder det ikke er så praktisk å komme frem til. Sånn sett skiller denne innsamlingsprosessen seg fra den innsamlingen som mediene foretar.

Faglig kritikk

Studien har møtt faglig kritikk på noen punkter. For eksempel har det blitt sagt at intervjuobjektene kan ha overdrevet antallet dødsfall. Forskerne imøtegår denne kritikken med at rundt 80 prosent av dødsfallene ble dokumentert med dødsattester.

Det har også blitt sagt at den beregnede dødsraten på 5,5 per 1 000 mennesker før invasjonen er for lav. Dette tallet stemmer overens med tall som både CIA og U.S. Census Bureau har operert med. Det er imidlertid lavere enn tall fra FNs Population Division, som har operert med en dødsrate på 9,7 prosent før invasjonen.

Dersom forskerne har undervurdert dødsraten før invasjonen, er det også mulig at de har undervurdert dødsraten etter invasjonen. Et misforhold her er dermed ikke nok til å gjøre resultatene ugyldige.

Datamateriale ødelagt

Andre har uttrykt mistro i forhold til at forskerne undersøkte opp til 40 husholdninger per dag. Forskerne bak studien svarer med å si at det er fullt mulig i løpet av en dag dersom arbeidet er godt organisert.

Noen har vært usikre på om dataene er representative for den irakiske befolkningen. En av årsakene er at helsearbeiderne som gjennomførte intervjuene unngikk enkelte trange bakgater av sikkerhetshensyn.

Forskerne fremholder imidlertid at denne typen steder ble oppsøkt, men dokumentasjonen for dette finnes ikke. Detaljene om hvilke nabolag som ble undersøkt, ble ødelagt, av hensyn til intervjuobjektenes sikkerhet. Noen av studiens kritikere har blitt veldig hissige over dette punktet.

Samlet ikke inn demografiske data

Andre har vært kritiske til antallet nabolag som ble besøkt, eller såkalte “cluster points” som det heter på fagspråket. Antallet nabolag er imidlertid mindre relevant enn hvorvidt utvalget av nabolag er representativt for befolkningen.

En annen innvendig er at studien ville vært mer troverdig dersom forskerne også hadde samlet inn demografiske data fra intervjuobjektene, som alder, kjønn og utdannelse. Med slike data ville det bli lettere å identifisere en eventuell demografisk skjevhet.

Iraq Body Count har lagt ut en kritikk av studien på sine nettsider, og argumenterer blant annet med at studien får implikasjoner som det er vanskelig å tro på. Blant annet mener de at tusen irakere må ha blitt drept hver dag i siste halvdel av 2006, mens mindre enn en tiendedel av dem ble registrert.

Best så langt

Den generelle responsen fra forskningsmiljøet, på tross av en del kritiske bemerkninger, er at studien gir de beste estimatene så langt for sivile dødsfall i Irak.

Forfatterne bak studien er etter hvert vant til å møte kritikk.

De offentliggjorde en lignende studie i oktober 2004, som estimerte at rundt 100 000 sivile liv hadde gått tapt. Den fikk også hard medfart i mediene.

Etterlyser større innsats

Forskerne fra Johns Hopkins University etterlyser nå en større innsats for å måle hvilken effekt krig har på sivilbefolkningen. De mener det er nødvendig med et internasjonalt organ som kan overvåke overholdelsen av Genèvekonvensjonen, som slår fast at det ikke er lov å angripe sivile.

- Dersom du skal forbedre beskyttelsen, må du begynne med dataene, sier Gil Burnham til New Scientist.

- Men først må du finne ut hvordan du skal skaffe til veie denne informasjonen uten å bli skutt, sier han, og håper hjelpeorganisasjoner vil samarbeide for å måle hvilken effekt konflikter har på sivilbefolkningen.

Referanse:

Gilbert Burnham, Riyadh Lafta, Shannong Doocy og Les Roberts; Mortality after the 2003 invasion of Iraq: a cross-sectional cluster sample survey; The Lancet 2006; 368:1421-1428; doi:10.1016/S0140-6736(06)69491-9.

Les Roberts, Riyadh Lafta, Richard Garfield, Jamal Khudhairi, Gilbert Burnham; Mortality before and after the 2003 invasion of Iraq: cluster sample survey; The Lancet; volum 364, nr 9445; 30. oktober 2004.

Lenker:

Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health: Pressemelding
Nature: Iraqi death toll withstands scrutiny
Science: Iraqi Death Estimates Called Too High; Methods Faulted
Guardian Unlimited: Mixed Reviews of Iraq Death Toll Study
New Scientist: Civilian impact of Iraq war needs attention
Iraq Body Count: Reality checks: some responses to the latest Lancet estimates
Dagbladet (Magasinet på nett): Problemet med å telle de døde