Kombinasjonsbruk av disse produktene har vært registrert siden 1985 og har ligget stabilt rundt fem prosent blant menn, til tross for at andelen snusbrukere har økt.
En ny undersøkelse publisert i det internasjonale tidsskriftet Nicotine & Tobacco Research, viser at omfanget av dobbeltbruk har vært relativt lite og ganske stabilt siden 1985.
I samme periode har andel menn som bare har røykt sigaretter - daglig eller av og til - blitt redusert fra 48 prosent til 20 prosent, mens andelen som kun har brukt snus har økt fra 3 prosent til 12 prosent.
Alt i alt har innslaget av tobakksbrukere blant menn blitt redusert fra 54 prosent til 37 prosent.
Undersøkelsen viser også at:
Flere enn 70 prosent av dobbeltbrukerne startet med sigaretter som førsteprodukt. Utbredte motiv for deres etterfølgende snusbruk er nikotinsubstitusjon, røykereduksjon og røykeslutt.
Menn som kombinerte sigaretter med snus forbrukte 40 prosent færre sigaretter enn de som utelukkende røykte.
Planer om en røykfri framtid hadde høyere utbredelse blant dobbeltbrukere enn blant de som kun røykte.
– Kombinasjonsbruk av dette omfang og med disse hensiktene vil ikke kunne uthule den positive folkehelseeffekten som overgangen fra sigaretter til snus vil medføre, sier forskningsleder ved Sirus, Karl Erik Lund.
Han har utført undersøkelsen sammen med folkehelseprofessor Ann McNeill ved UK Center for Tobacco Control Studies.
Dobbeltbruk kanskje ikke en bekymring lenger?
Tidligere forskning har vist at økningen i snusbruk blant annet skyldes at mange røykere helt eller delvis erstatter sigarettene med snus.
Stor risikoforskjell mellom disse tobakksproduktene gjør at en fullstendig overgang fra sigaretter til snus vil medføre en gevinst i framtidig folkehelse.
– Vi har imidlertid fryktet at økningen i snusbruk også kan resultere i økt dobbeltbruk. Det kunne i så fall bidra til å redusere gevinsten for folkehelsen på samfunnsnivå.
– Det er flere grunner til å bekymre seg over den økte snusbruken i Norge, men økt dobbeltbruk trenger ikke lengre være en av dem, sier Lund.
– Vår forskning indikerer at dobbeltbruk for mange representerer en midlertidig transportetappe bort fra røyking, og at endepunktet enten er forlenget snusbruk eller totalt opphør fra all bruk av tobakk, sier han.
Lund forteller at det siste er å foretrekke, men at forskerne ved Sirus foreløpig mangler data som helt presist kan belyse disse bevegelsene.
– Vi kan heller ikke utelukke at noen også vil opprettholde et vedvarende dobbeltbruk, men vår undersøkelse indikerer at forbruket av de livsfarlige sigarettene da vil bli redusert, sier Lund.
Ikke risikofritt
Lund påpeker at dobbeltbruken til tross for dette ikke er helt bekymringsløs. For den enkelte forbruker kan vekselbruk i verste fall tenkes å øke tilførselen av giftstoffer, i første rekke nikotin.
Annonse
Nikotin er avhengighetsskapende, men ikke spesielt helseskadelig på dette dosenivå.
Det finnes også kreftfremkallende stoffer i snus, men langt færre og i lavere konsentrasjoner enn i sigarettrøyk. Betydningen for sykdomsrisiko vil sannsynligvis avhenge av substitusjonsgrad mellom produktene.
Det er forsket lite på om kombinasjonsbruk av snus og sigaretter kan være assosiert med unike helseskader som ikke også vil opptre hos enkeltbrukere av sigaretter.
Flest unge
Et urovekkende funn i undersøkelsen var at andelen som hadde begynt med snus – og etterpå begynte å røyke i tillegg – økte med synkende alder.
I aldersgruppen 15–24 år hadde hele 40 prosent av dobbeltbrukerne snus som førsteprodukt. Dette reiser problemstillinger om at snus også kan fungere som en innfallsport til røyking, og ikke bare en exit fra røyking.
– Vi vet imidlertid ikke hvor mange av de unge førstegangsbrukerne av snus som uansett ville ha begynt å røyke, sier Lund.
– Dersom forutgående snusbruk er en reell årsak til påfølgende oppstart av røyking, må vi eventuelt vise at disse ungdommene ikke hadde begynt å røyke uten sin eksperimentering med snus.
– I internasjonal forskning er det lite støtte for at snus skulle øke risikoen for røykestart, sier han.