Stamceller kan bli til alle mulige typer celler som finnes i kroppen, og håpet er at de en gang skal kunne brukes til å kurere sykdommer som er uhelbredelige i dag.
En endring i Bioteknologiloven i januar 2008 åpnet for nye muligheter. Da ble det tillatt å forske på overtallige befruktede egg og embryonale stamceller her i landet, og ikke bare stamceller fra fødte mennesker.
Reprogrammering
Mens det har vært knyttet mye forventning til forskningen på de embryonale stamcellene i senere år, var det altså forskning på reprogrammering av allerede spesialiserte celler som vakte mest oppmerksomhet i 2008.
Reprogrammering av celler går i stor grad ut på å få spesialiserte celler til å gå tilbake til en stamcellelignende tilstand, hvor de er pluripotente, det vil si at de kan bli mange av de ulike typene celler som finnes i kroppen.
I 2006 offentliggjorde den japanske forskeren Shinya Yamanaka og kollegaene at de hadde fått vanlige hudceller hos mus til å oppføre seg som embryonale stamceller.
I 2007 klarte de samme forskerne å gjøre en tilsvarende reprogrammering med menneskeceller. Slike celler har fått navnet induserte pluripotente stamceller (iPS-celler)
Disse resultatene åpnet slusene for mye ny forskning på feltet. I 2008 tok andre forskere for eksempel hudceller fra pasienter med ulike sykdommer, og reprogrammerte dem til stamceller. De reprogrammerte cellene vokste fint og formerte seg i laboratoriet.
Dermed har forskerne et nytt verktøy for å studere celleprosessene som ligger til grunn for pasientens sykdommer. Mange av sykdommene som har fått slike pasientspesifikke stamcellelinjer (iPS-celler), er vanskelige eller umulige å studere i dyremodeller.
De reprogrammerte cellene kan også brukes til å teste ut nye medisiner i laboratoriet. Reprogrammeringen kan dessuten være viktige skritt på veien mot å helbrede pasienter ved å bruke pasientenes egne celler.
I et annet av årets gjennombrudd på dette feltet ble museceller gjort om fra en moden celletype, direkte til en annen moden celletype, uten å gå innom stamcellestadiet.
Langt igjen
Men det er fremdeles langt igjen til reprogrammerte celler eventuelt kan helbrede pasienter. Teknikken er fortsatt ekstremt lite effektiv – bare rundt én av 10 000 celler blir reprogrammert i dagens forsøk.
Forskerne har heller ikke forstått hvordan reprogrammeringsprosessen fungerer. Hva er det egentlig som skjer inne i en celle som får ny identitet?
Annonse
Celleprogrammererne leter også etter nye måter å utføre reprogrammeringen på. Så langt har de vært avhengige av virus for å frakte reprogrammeringsgener inn i cellegenomet.
Dette er en prosess som endrer cellens DNA permanent. Det øker blant annet risikoen for at slike celler kan danne kreftsvulster.
Nye metoder
I år fant flere forskningsgrupper ut at de kunne bytte ut flere av de innsatte genene med kjemiske stoffer, og i en annen studie ble adenovirus (en type virus som for eksempel forårsaker vanlig forkjølelse) brukt til å sette inn gener. Adenovirus endrer ikke på genomet til de opprinnelige cellene.
Reprogrammering av celler er imidlertid ikke nok. I flere år har forskere jobbet med å utvikle metoder for å styre pluripotente celler (for eksempel embryonale stamceller) til å bli bestemte typer modent vev.
Vi har sett klumper av fremdyrket hjertecellevev slå i petriskåla, men ett av de store problemene er å forsikre seg om at vevet ikke inneholder noen pluripotente celler. De kan nemlig utvikle seg til farlige kreftsvulster.
- Men her beveger forskerne seg raskere nedover motorveien for oppdagelse enn noen hadde forventet eller våget å håpe, skriver Science.
Venter på terapeutisk kloning
De nye gjennombruddene innen reprogrammering har også bøtt på skaden etter jukseskandalen for tre år siden, da den koreanske forskeren Woo Suk Hwang bløffet om å være den første til å skape en stamcellelinje fra et klonet menneske-embryo, såkalt terapeutisk kloning.
Verden venter fremdeles på forskeren som klarer dette. I januar 2008 rapporterte riktignok en amerikansk forsker om at han hadde klart å klone et embryo med DNA fra egne hudceller, med det formål å forsøke å dyrke frem stamceller med forskerens eget arvfestoff.
