Eurostemcell er et EU-prosjekt som skal gå de neste fire årene. Prosjektet samler de ledende forskerne innen stamcellefeltet i Europa.

Målsetningen til Eurostemcell er todelt. For det første skal prosjektet fokusere på grunnforskning på embryonale og voksne stamceller, samt organspesifikke stamceller fra muskler og ryggmarg.

Det er her nøkkelen til klinisk utnyttelse av stamcellenes potensial i klinisk øyemed ligger. Fordi stamceller kan utvikles til alle mulige slags spesialiserte celler i kroppen, kan de for eksempel brukes til å bytte plass med syke celler.

I tillegg skal prosjektet utvikles som en egen stamcellebasert bioindustri, som på sikt skal kunne konkurrere med land som USA og Japan, der forskningen på feltet har kommet lengre enn i EU.

Forbudt forskning

I Norge er det ikke lov å forske på stamceller eller cellelinjer som baserer seg på stamceller, i følge den nye reviderte bioteknologiloven.

Professor Anders Björklund, som er visekoordinator for Eurostemcell og en av Europas ledende forskere på stamcelletransplantasjoner til hjernen, synes Norges forbud er overraskende.

- Norges holdning er overraskende fordi forbudet går så mye lenger og avviker fra de andre nordiske landenes syn på dette feltet, sier Björklund.

Björklund synes det er et paradoks at Norge tillater prøverørsbefruktning, men samtidig forbyr forskning på stamceller.

Han synes også det er ille å la for eksempel stamceller fra aborterte fostre gå til spille, i stedet for å bruke dem i forskning.

- Så lenge det finnes et tydelig regelverk på hvordan dette skal foregå, ser jeg ingen problemer med dette, sier Lund-forskeren.

Klinisk potensial

- Det kliniske potensialet i stamceller i framtiden er stort, selv om det i dag er uforløst, mener Björklund.

Grunnen er stamcellenes egenskaper; at de kan utvikle seg til alle slags typer celler vi har i kroppen, og at de kan dele seg i all uendelighet.

- Stamceller kan gi nye muligheter for behandling av Parkinsons sykdom og andre såkalte degenerative sykdommer i nervesystemet, sier Björklund

Han poengterer at fokuset til Eurostemcell først og fremst er å opparbeide seg biologisk kunnskap om stamcellene, og å få fram rene stamceller.

- På lengre sikt kan stamceller ha stor betydning for å hjelpe kroppen med selvskadelegning, og dette kan så brukes på skader som slag, hjerteinfarkt, Parkinsons og kroniske sykdommer som diabetes, sier Björklund.

Etiske problemstillinger

Mange synes stamcelleforskning er et etisk minefelt, ikke minst norske politikere som har forbudt nordmenn å forske på dette i Norge.

Björklund deler ikke denne oppfatningen, så lenge det finnes et godt regelverk som regulerer forskningen.

Han opplyser at den ene delen av Eurostemcell skal gå gjennom etiske problemstillinger i forhold til bruk og forskning på stamceller.

- Vi skal også gi råd til EU når det gjelder lovgivning på feltet. Dette gjelder særlig lover og regler for kjerneoverføring og patentering av celler, sier Björklund.

Hittil finnes det ikke et heldekkende regelverk for feltet i EU, og ønsket er et enhetlig regelverk for hele Europa.

Vil ikke klone

I midten av februar i år ble det kjent at sørkoreanske forskere hadde lykkes med såkalt kjerneoverføring, det vil si at de i laboratoriet hadde klart å erstatte kjernen i en eggcelle med kjernen fra en cumuluscelle.

Cumulusceller er de cellene som ligger rundt egget i livmoren etter en befruktning. Egg med ny kjerne kalles for blastocyst eller embryo på fagspråket, og er et mellomstadium mellom et befruktet egg og et foster.

Målet med å lage dette embryoet var å hente ut pluripotente stamceller fra det. Denne typen stamceller kan utvikle seg til alle typer celler i en organisme, og de finnes bare i blastocyster og i fosterets kjønnsorganer.

Fordi egget og cumuluscellene i dette tilfellet kom fra samme person, som i tillegg var en sørkoreansk kvinne, blir dette en form for kloning av mennesker.

Björklund omtaler dette som et viktig skritt innenfor stamcelleforskningen, men han poengterer at denne formen for kloning ikke har noe med et ønske om å klone fram mennesker.

Vil kriminalisere kloning

- Kloning av mennesker er et helt annet aspekt, og representerer en potensielt farlig utvikling. Det er viktig å skille kloning for å få fram et likt individ med terapeutisk kloning, sier Björklund.

- Ved terapautisk kloning er målet å få fram spesialiserte cellelinjer som bare denne cellebiologiske prosessen kan gi oss. Denne prosessen har en verdi på sikt.

Björklund mener de fleste seriøse forskere tar sterk avstand fra kloning, og ikke ønsker dette i det hele tatt.

- Målet er å frambringe stamceller, sier han.

Stort samarbeid

Eurostemcell ble sparket i gang offisielt 1. februar i år, og skal gå over de neste fire årene. Med i samarbeidsprosjektet er 11 akademiske sentra og tre bioteknologiselskaper fra seks ulike europeiske land.

- Grunnen til at bioteknologiselskapene er med, er et vilkår fra EU sin side, da de generelt vil ha spinoff-effekter i form av kommersialisering av denne forskningen, sier Björklund.

- Dette henger samen med at EU synes Europa er for dårlig på anvendt forskning, tror Lund-forskeren.

Budsjettet til Eurostemcell er på 12 millioner euro, eller drøye 100 millioner norske kroner.

Lenker:

Biotekloven

Eurostemcell