Det er ikke akkurat gulrøtter forskerne dyrker i laboratoriene sine. Det nyeste er dyrking av immunceller i petriskåler, og det finnes nesten ingen grenser for den medisinske bruken av cellene.
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stamceller. Det er bare å lære seg ordet og betydningen av det med en gang, for i stamcelleforskningen går det virkelig unna for tiden.
Det nyeste er stamceller som er dyrket i laboratoriet og blitt til immunceller som kalles T-celler eller T-lymfocytter.
T-cellene er andrelinjekrigerne i immunforsvaret vårt, og patruljerer lymfesystemet på jakt etter infiserte eller kreftbefengte celler, som de så svelger og uskadeliggjør.
Immunforsvaret må funke
Når HIV invaderer en kropp, eller legene behandler kreft med kjemoterapi og stråling, går dessverre T-cellene dukken - med den følgen at immunforsvaret nærmest er nede for telling.
Det er derfor så mange HIV-pasienter dør av små infeksjoner, som for andre friske mennesker ikke har noe å si.
Stamceller kan være redningen.
Forskerne bak dyrkingen av T-celler tror at denne oppdagelsen kan hjelpe nettopp HIV-infiserte og kreftrammede i framtiden, ved at de syke T-cellene i kroppen erstattes med laboratoriedyrkede T-celler.
Laboratoriedyrking
Det er immunolog Juan Carlos Zúñiga-Pflücker og flere andre kanadiske forskere fra University of Toronto som står bak studien som nylig ble publisert i Nature.
Det å dyrke T-celler er imidlertid ikke som å dyrke fram gulrøtter, ei heller andre former for celler i kroppen. Forskerne har lenge kunnet lage blodceller, nerveceller og muskelceller, men immunceller har man tidligere ikke visst hvordan man skal dyrke fram fra stamceller. Men nå har man oppskriften.
Oppskrift på immunceller
Forskerne tok en håndfull embryonale stamceller fra mus, det vil si celler som potensielt kan utvikle seg til alle typer celler i en mus, og plasserte dem på celler som produserte molekyler med navnet DL1.
DL1 er et molekyl som er essensielt i produksjonen av T-celler i kroppen, enten vi snakker om mann eller mus. Ved å plassere de embryonale stamcellene sammen med celler som produserte en masse DL1, fikk forskerne stamcellene til å utvikle seg til umodne immunceller.
Da de umodne immuncellene deretter ble puttet inn i en mus uten immunforsvar, utviklet de umodne immuncellene seg til modne T-celler, og kunne så begynne å bekjempe en mild virusinfeksjon hos musa.
Medisinsk potensiale
Zúñiga-Pflücker håper nå at metoden kan brukes på humane embryonale stamceller også, og at dette i framtiden kan hjelpe HIV-pasienter og kreftrammede.
Imidlertid vil det være mer gunstig for mennesker å få satt inn de umodne immuncellene i et lite organ i halsen - rett over og foran hjertet - som kalles tymus, men dette vet ikke forskerne om - eller hvordan - de kan gjøre ennå.
Annonse
Det er i tymus at immuncellene kommer fra beinmargen når de skal modnes og bli store og sterke sykdomsbekjempere.
En klar fordel med de dyrkede immuncellene er at de ikke er vevsspesifikke, og dermed kan gis til alle mennesker. Dette vil si at de mangler de overflatemolekylene som i utgangspunktet er på alle celler, og som er unike i alle mennesker.
