Hele historien begynte med revolusjonerende forskningsresultater:

Den koreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang hadde klart å bruke somatisk kjernetransplantasjon - å sprøyte DNA fra ei vanlig kroppscelle inn i ei tom eggcelle - til å dyrke fram klonede menneskelige embryoer. Så hadde han lagd hele 11 stamcellelinjer fra slike kloner.

Dette var ikke bare fantastiske nyheter innen grunnforskning med stamceller, det var også et langt skritt på veien mot stamcellebehandling av sykdommer.

Men seint i 2005 brast drømmen. Hwangs utrolige resultater viste seg å være omspunnet av juks og løgner, og året etter ble forskeren tiltalt for bedrageri og underslag.

Men var all forskningen til det koreanske teamet bare svindel, eller fantes det også ekte prestasjoner blant de fabrikkerte dataene? En nærmere undersøkelse av Hwangs tidligere arbeider viste tross alt at han virkelig hadde klonet hunden Snuppy.

Først nå har amerikanske forskere gjort undersøkelser som er nøyaktige nok til at de med sikkerhet kan si hva Hwang egentlig fant.

Første partenogenese

Det Hwang og teamet hadde fått til var verdens første menneskelige partenogenese: De hadde lagd et embryo av bare en eggcelle, uten noen sædcelle - altså et embryo med bare mamma.

- Nå vet vi at det koreanerne først trodde var cellelinjer fra kjernetransplantasjon av somatiske celler, egentlig kom fra kvinnens egg alene, sier George Daley, professor ved Children’s Hospital Boston Stem Cell Program og president i International Society for Stem Cell Research.

Han tror resultatet rett og slett skyldes tilfeldigheter. Dersom det blir gjort feil under prosessen med å overføre innholdet i ei vanlig kroppscelle til ei tom eggcelle, kan resultatet i visse tilfeller blir partenogenese.

Hwang hadde antageligvis ikke gode nok redskaper til å finne ut hva han hadde lagd.

Viktig oppdagelse

- Det å være førstemann til å isolere slike stamceller fra mennesker ville ha vært et viktig bidrag innen stamcelleforskningen, mener Daley og kollegaen Kitai Kim som står bak den nye studien

Slike celler kan ha stor betydning innen utviklinga av medisinske metoder som går ut på å transplantere friske stamceller inn i kroppen til syke mennesker.

Et av de store problemene ved slike teknikker er at kroppen ofte avviser nye celler som ikke ligner nok på kroppens egne. Men stamceller fra embryoer lagd med partenogenese inneholder bare gener fra én person.

Kanskje man i framtida kan utvikle teknikker hvor man overfører innholdet av pasientens egne celler inn i tomme eggceller, og så stimulerer cellen til å bli et embryo igjennom partenogenese.

Da vil pasientens immunforsvar lettere akseptere de nye cellene.

Fra mus og menn

Undersøkelsen til Kim og Daley hadde som hovedmål å skaffe mer kunnskap om embryonale stamceller lagd på ulike måter.

Forskerne sammenlignet slike celler fra både mus og mennesker. Noen museceller kom fra embryoer som var blitt til ved vanlig befruktning, noen var lagd ved partenogenese og noen var lagd ved hjelp av somatisk kjernetransplantasjon.

De menneskelige stamcellene kom fra vanlig befruktede egg og fra Hwangs linje av celler som angivelig skulle ha blitt til ved somatisk kjernetransplantasjon.

Da forskerne undersøkte DNAet i cellene, fant de ut at genmaterialet i musecellene som var lagd ved partenogenese hadde svært lett gjenkjennelige trekk. De samme trekkene gikk igjen i Hwangs cellelinje.

Karakteristiske kopier

Alle celler inneholder to sett med gener - en versjon fra mor og en fra far. Men i eggceller og sædceller finnes det bare et gensett. Dermed kan eggcella og sædcella smelte sammen slik at embryoet får arveegenskaper fra begge foreldrene.

Men under partenogenese må embryoet altså utvikle seg fra bare eggcellen, med ett sett av gener fra mor. Dersom et slikt embryo skal bli til, må cella kopiere sitt ene sett av gener, slik at den får et vanlig dobbelt gensett likevel.

Selv om en del gener blir byttet litt om under prosessen, er de to gensettene temmelig like også etter partenogenesen. Mye likere enn tilsvarende par fra embryoer som er blitt til ved vanlig befruktning eller ved somatisk kjerneoverføring.

Og slike likheter fant forskerne altså i Hwangs celler.

Dermed har verdens stamcelleforskere ikke bare fått svaret på hva som virkelig ble skapt i laboratoriet til Woo Suk Hwang. De har også fått en metode for å slå fast hvordan en embryonal stamcelle kan ha blitt til.

Referanse:

K. Kim, K. Ng, P. J. Rugg-Gunn, J-H. Shieh, O. Kirak, R. Jaenisch, T. Wakayama, M. A. Moore, R. A. Pedersen & G. Q. Daley, Recombination Signatures Distinguish Embryonic Stem Cells Derived by Parthenogenesis and Somatic Cell Nuclear Transfer, Cell Stem Cell, 1.-7. september 2007.