Fem uker gammelt menneskeembryo i livmoren. Nå ønsker forskere en stans i forskningen som kan genmanipulere fostre på dette stadiet. De mener vi vet for lite om mulige skadevirkninger for mennesket senere i livet. (Foto: Science Photo Library)
Fem uker gammelt menneskeembryo i livmoren. Nå ønsker forskere en stans i forskningen som kan genmanipulere fostre på dette stadiet. De mener vi vet for lite om mulige skadevirkninger for mennesket senere i livet. (Foto: Science Photo Library)

Vil slutte å genmanipulere menneske-embryoer

Teknikker som kan brukes til å forandre arvematerialet i menneskelige embryoer, kan forhindre alvorlige sykdommer. Men flere forskere er bekymret for ukjente konsekvenser.

Publisert

Forskning på embryo, stamceller og foster

Sentralt i forskningsetikken står prinsippet om at man ikke må bruke mennesket utelukkende som et middel for forskningen. Det er en krenkelse av menneskets verd. Men har et befruktet egg menneskeverd? Eller kan vi bruke det i medisinsk forskning? Stamcelleforskningen har aktualisert dette spørsmålet.

Flere laboratorier rundt om i verden skal være i ferd med å utvikle nye metoder for å gjøre genetiske endringer på menneskelige embryoer allerede før første celledeling. Det skriver tidsskriftet Nature.

Embryo er betegnelsen på et foster som er mellom andre og åttende graviditetsuke.

I Kina ble det i fjor født aper som hadde fått endret genene sine allerede på embryostadiet. Genmodifisering er imidlertid fortsatt svært kontroversielt.

Fjerner kreftgen

I Norge er genterapi på foster og befruktede egg forbudt. Det er også genterapi som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller. Flere andre europeiske land har også slike forbud, mens USA er blant landene som ikke har det.

Hittil er teknikker som kan genmanipulere embryoer, oftest brukt i forskning som vil forebygge arvelige sykdommer. Forskere ved Harvard Medical School arbeider nå med å fjerne mutasjoner i et gen i eggcellene fordi genet kan gi kreft senere i livet.

Forskere utvikler også metoder som kan kurere pasienter med kreft, hiv/aids og blødersykdom, skriver den danske nettavisen Ingeniøren.

Vil ha stans i forskningen

Nå har andre forskere satt ned foten og ber om et moratorium, en midlertidig stans, i forskning som innebærer modifisering av egg- og sædceller,

– Ønsket om et selvpålagt moratorium, noe som er svært sjeldent innen forskning, kommer fra bekymring om at arbeidet er etisk uforsvarlig, sier Edward Lanphier ifølge Nature.

Lanphier er administrerende direktør i genforskningsselskapet Sangamo BioSciences. Han leder også Alliance for Regenerative Medicine, en global organisasjon som fremmer bruk av stamceller mot sykdommer.

I en kommentar som ble publisert i Nature 12. mars, tar Lanphier og fire andre forskere til orde for å stanse modifiseringen av menneskelige embryoer.

To nye teknikker

De uttrykker bekymring for to nye teknikker som skal gjøre det enklere for forskere å fjerne, legge til eller endre på spesifikke gener.

George Daley, stamcelleforsker ved Boston Children’s hospital og Harvard Medical School, er enig i kritikken, og mener det er viktig med offentlig debatt. Han sier til tidsskriftet Science at forskere er enige om at det er altfor tidlig å vite nok om sikkerhet og konsekvenser rundt modifisering av embryo, egg- og sædceller.

– Det må være en bred offentlig debatt om hva den tillatte bruken av denne teknologien skal være, fortsetter han.

Etisk uforsvarlig

Lanphier mener det er etisk og sikkerhetsmessig uforsvarlig å bruke slike teknikker inntil det er vist at resultatene er trygge, og det er fremstilt reproduserbare data over flere år.

Genmodifisering er et omdiskutert tema, men modifisering av embryoer, egg- og sædceller er spesielt kontroversielt av flere grunner. Noen av effektene av slik modifisering vil vi ikke kunne se før etter at barnet er født. Noen problemer kan oppstå senere i livet.  

I tillegg vil endringene i egg- og sædcellene kunne videreføres ved arv. Dermed vil endringene kunne ha en positiv effekt hos kommende generasjoner, men i verste fall kan de også medføre skade i flere generasjonsledd, frykter forskerne.

Endringer i andre kroppsceller videreføres ikke på samme måte og er derfor mindre kontroversielle. Lanphier mener derfor det er viktig å skille mellom modifisering av de ulike cellene.

Andre forskere er uenige med Lanphier i at denne forskningen bør stoppes. De mener det potensielle utbyttet er stort i kampen mot alvorlige arvelige sykdommer, og at derfor bør forskere fortsette å bruke disse teknikkene. Men de understreker at sikkerhetsmessige og etiske retningslinjer må vurderes underveis.