Amerikanske sykehus har lenge ført registre over pasienter som har fått implantert organer, og hvordan det går med helsa deres etterpå. Og nå viser det seg at disse registrene kan gi svar på mer enn hvordan de nye kroppsdelene har virket.

Nedtegnelsene inneholder nemlig også informasjon om andre sykdommer som har dukket opp i åra etter transplantasjonen.

Forsker Sanford Barsky og kollegaer fra Ohio State University fant ut at 280 av pasientene hadde fått kreft, skriver Economist.

I omtrent halvparten av disse tilfellene kunne forskerne finne ut om svulsten stammet fra personens egne celler, eller om celler fra det transplanterte vevet var opphavet.

Det viste seg at en del av krefttilfellene faktisk kom fra donorvevet. Og det betyr at vi har fått nok en bekreftelse på at såkalte stamceller kan stå bak mange typer kreft.

Livsviktige og farlige

Stamceller er helt spesielle celler. Når de deler seg i to, gir de opphav til to totalt forskjellige datterceller. Den ene er en stamcelle som morcellen, mens den andre modner til en celle som er lik vevet den sitter i. Den blir for eksempel en hudcelle, en hjertecelle eller en muskelcelle.

Hvert vev og organ i kroppen har sine egne stamceller, og det er nettopp disse cellene som sørger for at kroppsdelen kan fornye seg selv. Stamcellene lager nye celler som erstatter celler som dør, og på samme måte kan de reparere skader som måtte oppstå, skriver Economist.

Men forskerne har mistanke om at disse livsnødvendige stamcellene også kan lage trøbbel. Hvis noe skjer med reguleringsmekanismene til stamcellene, kan de plutselig begynne å dele seg ukontrollert og dermed lage en svulst.

Den nye undersøkelsen av mennesker med transplanterte organer, tyder på nettopp dette.

Manneorganer i kvinnekropper - eller omvendt

Omtrent halvparten av pasientene i registeret hadde fått nytt vev eller nye organer fra en donor av motsatt kjønn. Dermed har det nye vevet andre kjønnskromosomer enn resten av kroppen. Det betyr at forskerne også kunne finne ut om svulstene kom fra donoren eller fra pasienten selv.

I 12 prosent av de undersøkte tilfellene hadde kreftsvulsten motsatte kjønnskromosomer fra resten av kroppen, og kom dermed fra vevet som en gang ble transplantert inn.

En 48 år gammel dame hadde for eksempel fått hudkreft ni måneder etter en beinmargstransplantasjon, og en 62 år gammel mann hadde fått tarmkreft ti år etter en nyretransplantasjon.

Men selv om cellene i kvinnens hudkreftsvulst åpenbart stammet fra cellene som ble satt inn i beinmargen, lignet svulsten hudkreft – ikke beinmargskreft. Og mannens svulst så ut som tarmkreft – ikke nyrekreft.

Stamceller eller mutasjon?

Cellene fra beinmargen må altså ha endret seg til hudceller, og nyrecellene må ha utviklet seg til tarmceller. Siden vanlige celler ikke er i stand til dette, må cellene som startet kreften etter all sannsynlighet ha vært stamceller, mener forskerne.

- Det er ganske interessant, sier Steinar Funderud fra Avdeling for immunologi ved Radiumhospitalet.

- Men spørsmålet er selvfølgelig:

- Er det blitt kreft i stamceller, eller i vanlige celler som har fått mutasjoner – forandringer i genene – som har gitt dem stamcelleegenskaper?

- Til vanlig er det bare stamceller som kan dele seg og gi opphav til nye celler. I vanlige hudceller eller hjerteceller er evnen til å dele seg skrudd av.

- Men når vi går inn og undersøker cellene i en kreftsvulst, ser vi ofte mutasjoner. Kan slike mutasjoner ha skrudd evnen på igjen hos vanlige celler? Det er ikke umulig.

Men uansett hva som har skjedd i disse tilfellene, finnes det andre gode indikasjoner på at stamceller står bak en god del krefttilfeller.

Kreftstamceller

- Vi er ganske sikre på at stamceller lager kreft. Det er vist at de kan være opphav til noen typer kreftsvulster, men vi er ikke sikre på om dette kan forklare alle typer kreft, sier Funderud.

- Men mye av dagens forskning på behandling er rettet mot stamceller. Det satses stort, og ny kunnskap om kreftstamceller kan helt klart føre til at vi får bedre medisiner.

Og det trengs. En kreftsvulst kan ofte være satt sammen av flere typer celler, og bare svært få kreftstamceller.

Og selv om cellegift dreper de fleste cellene i en kreftsvulst, knekker den ikke kreftstamcellene. Dermed kan de starte nye svulster. Bare én eneste kreftstamcelle kan være nok til at kreften vender tilbake.

Men det er ingen enkel sak å finne medisiner som tar knekken på kreftstamcellene.

Flere stoffer

- Kreftstamcellene gjemmer seg på spesielle steder i vevet, forklarer Funderud. 

Mesteparten av tida er de i hviletilstand, og er lite aktive. Dermed kan de overleve cellegiftangrep, som virker best på aktive celler.

- Det er mulig vi må utvikle en terapi som først aktiverer kreftstamcellene, for deretter å gi stoffer som setter dem ut av spill. Vi må lete etter en kombinasjon av flere midler, som både stimulerer og dreper, sier Funderud.

Men medisinen må rettes bare mot de unormale stamcellene. De aller fleste stamceller i kroppen er jo helt nødvendige for at vi skal overleve.

- Du kan jo ikke lage en medisin som dreper alle stamceller i kroppen! sier Funderud.

Forskerne må finne trekk som er helt spesielle for kreftstamceller, og bruke kunnskapen til å angripe dem. Nå jobber norske kreftforskere sammen i et større felles prosjekt for å gjøre nettopp dette.

- Vi vil definere kreftstamceller bedre og finne fram til nye terapier som kan drepe dem.

Referanse:

Sanford Barsky presenterte resultatene sine i et møte i American Society of Clinical Oncology, som ble holdt i Chicago den 2. Juni 2008.

Lenke:

Economist: On the move