Annonse

Stamceller styrker hjernesvulst

Noen typer ondartede hjernesvulster kommer ofte tilbake etter strålebehandling. Nå tror amerikanske forskere at spesielle stamceller kan ha skylda.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Glioblastomer er den mest dødelige av alle typer hjernesvulst, og de fleste som får denne formen for kreft overlever mindre enn et år.

Dette skyldes at glioblastomer er forbausende motstandsdyktig mot stråling og andre former for behandling.

Men hva er det som gjør svulstene så hardføre?

Forskere fra Duke University Medical Center mener det hele kan skyldes noen få kreftstamceller som finnes inne blant de andre kreftcellene i glioblastomene.

Disse kreftstamcellene ser nemlig ut til å være ekstra flinke til å reparere skadene de får av strålebehandling. Dermed kan det også være disse cellene som stadig overlever, og får svulsten til å vokse fram igjen.

Reparerer DNA

De aller fleste cellene i glioblastomer er vanlige kreftceller, men her og der finnes det kreftstamceller. Det går an å kjenne igjen de to celletypene, fordi kreftstamcellene lager det karakteristiske proteinet CD133 mens de vanlige kreftcellene ikke gjør det.

Forskerne fra Duke University undersøkte både cellekulturer og svulster i musehjerner som ble utsatt for strålebehandling. Da viste det seg at cellene som lagde CD133 var mye flinkere til å overleve.

Det ser ut til at kreftstamcellene har større evne til å aktivere repareringsmekanismer som lapper på skadet DNA. Dermed har de også større sjanse til å overleve DNA-skadene som strålebehandling gir dem.

I framtida kan vi kanskje finne metoder for å hemme akkurat denne evnen til å reparere skader, håper forskerne. Dermed kan vi kanskje komme fram til en behandling som er mye mer effektiv enn dagens.

Referanse:

S. Bao, Q. Wu, R. E. McLendon, Y. Hao, Q. Shi, A. B. Hjelmeland, M. W. Dewhirst, D. D. Bigner & J. N. Rich, Glioma stem cells promote radioresistance by preferential activation of the DNA damage response, Nature, publisert online 18. oktober 2006.

Powered by Labrador CMS