UNESCO er FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

I forbindelse med den internasjonale morsmålsdagen 19. februar lanserte de språkatlaset som viser at 2500 av verdens vel 6000 språk er truet, og at hundrevis allerede er utdødd.

Antall truede språk har dessuten økt dramatisk de siste årene på grunn av raske sosiale og økonomiske endringer. Bare siden 1950 har 230 språk forsvunnet.

Atlaset gir informasjon om hva de aktuelle språkene heter, vurderer i hvor alvorlig grad de er utrydningstruet på en skala fra 1 til 6, samt viser i hvilke land de snakkes.

Det er første gang et slikt atlas er gjort tilgjengelig for alle, gjennom en gratis internettversjon. UNESCO vil oppdatere atlaset med fersk informasjon basert på tilbakemeldinger fra brukere.

Norske språk i faresonen

Sørsamisk står på lista over de norske truede språkene, med anslagsvis 500 språkbrukere i dag. Det defineres som ”alvorlig truet”, i likhet med skoltesamisk og lulesamisk.

Verst står det til med pitesamisk, som om kort tid må anses som tapt. Ifølge atlaset har språket kun ca. 20 brukere igjen på svensk side.

Nordsamisk er det mest utbredte samiske språket i Norge, og snakkes primært i Troms og Finmark. Nordsamisk er også utsatt, og kategoriseres i språkatlaset som ”definitivt truet”, men snakkes ennå av om lag 30 000 mennesker.

- Det er nok mange som ikke er klar over det store språklige mangfoldet vi har i Norge – eller i resten av verden for den del. Ja visst har vi mange norske dialekter, men de mange variantene av samiske språk er det ikke alle som vet om, sier Inger Johansen.

Hun er PhD-stipendiat ved Samisk høgskole, og forsker på bruken av sørsamisk språk.

-Jeg tror dette språkatlaset kan være med på å spre kunnskap om disse språkene.

Kan snu språkdød

Samtidig er hun ikke udelt positiv til nytten av språkatlaset til UNESCO.

- Jeg synes kategoriseringen generelt er problematisk, fordi den bare har et språkdødsperspektiv til grunn.

- Siden 1960-tallet har det pågått en revitaliseringsbølge blant verdens urfolk og minoriteter, og dette har i mange områder, kanskje særlig i den vestlige verden, ført til et økt fokus på verdien av å ta vare på språkene som er truet av språkdød.

- Mange av disse språkene blir nå forsøkt revitalisert, og det kommer ikke fram av dette atlaset.

Johansen savner opplysninger om disse forsøkene. Hun viser til at det i dag trolig er flere barn som vokser opp som tospråklige i norsk/svensk og sørsamisk enn for 10-20 år siden, og at det er en veldig positiv utvikling.

- Statusen til samisk har gjennomgått en stor endring de siste femti årene. Fra å være noe skamfullt, er den samiske identiteten nå noe å være stolt over, sier Johansen.

- Dette har ført til at man i hele det samiske området har begynt å ta i bruk de samiske språkene igjen – både som hjemmespråk og i arbeidslivet.

- Det at det finnes jobber der man må bruke samisk, er viktig for å motivere til å lære seg språket. Uten dette er det ingen framtid for språket som noe annet enn et privat hjemmespråk, hevder Johansen.

Hun understreker at samisk, og spesielt nordsamisk, er et av de få priviligerte urfolkspråkene i verdenssammenheng. Situasjonen for nordsamisk blir av og til trukket fram som eksempel på en vellykka revitaliseringsprosess.

Nordiske dialekter

I nordisk perspektiv er det ikke bare samiske språk som er utsatt. I Sverige bør ikke skånsk-talende føle seg for trygge, ifølge UNESCOs språkatlas som regner dialekten som eget språk – uten å fastslå nøyaktig hvor mange mennesker som snakker dialekten.

Gotlandsk, som snakkes på Gotland og Fårö i Østersjøen, rapporteres å kun brukes av rundt 5000 personer. Danskene på sin side sliter med å holde sør-jysk i live.

Språkatlaset, som i stor grad er finansiert gjennom norske myndigheter, finnes tilgjengelig på UNESCOs nettsider i en lettfattelig Google Maps-utgave , samt i nedlastbar pdf-versjon.

Kilder:

UNESCO: UNESCO Atlas of the World’s Languages in Danger

Den norske EU-delegasjonen: Europas småspråk ligger for døden