Synes du dansk er vanskelig å forstå? Det gjør også dansker. Danske småbarn lærer språket sitt saktere enn andre barn. (Illustrasjonsfoto: MillaF / Shutterstock / NTB scanpix)
Dansker mumler mye når de snakker
Det er ikke bare du som sliter med å forstå danskene. De sliter med å forstå hverandre.
Dansk er et vanskelig språk, enten du er barn eller fremmedspråklig.
Danske barn kan gjennomsnittlig 50 ord når de er to år gamle. Barn på samme alder som lærer andre språk, kan gjerne rundt 200 ord.
Det skyldes ikke at grammatikken i dansk er vanskelig, forteller professor Ocke-Schwen Bohn ved Aarhus universitet til danske Weekendavisen
Det er uttalen av lydene som gjør det danske språk så vanskelig.
Danske barn sliter med dansk
Mamma, Pappa, ja, nei, bæsj, voff, mjau, takk. Når små barn lærer språk, så jubler ofte mamma og pappa for hvert eneste nytt ord.
Da språkforskere fra Danmark, Norge og flere land andre for noen år siden sammenlignet småbarns evne til å bøye slike nye ord, ble danskene overrasket over hvor langt danske barn også her lå etter norske og andre barn.
– Danskene må tilgi meg, men de har en grumsete lydstruktur, sa språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo i en kommentar til NRK.
I germanske språk som norsk, tysk og engelsk bruker vi mye vokaler – som a, e og i.
De ni vokalene vi har på norsk kan alle uttales både korte og lange.
Danskene er likevel helt i en klasse for seg. Selv om danskene også i teorien bare bruker ni vokaler i språket sitt, så operer de i praksis med opp mot 30 ulike vokaler! Og som om ikke det gjør språket deres vanskelig nok: Disse lydene ligger ofte tett opptil hverandre.
«Rød grød med fløde» er nesten håpløst å uttale riktig, om man ikke er dansk.
Eller hør her hvordan ti utlendinger strever med «Røget rødøjet havørred»:
Kae og læ-æ
Professor Bohn er selv av tysk avstamning og forteller til Weekendavisen at han sliter hardt når han prøver å skille mellom de to danske fotballklubbene OB (Odense) og AaB (Aalborg).
Når danske konsonanter i tillegg kan være så «bløde» at de nesten forsvinner – som når kage (kake) mer uttales som «kae» – så blir ikke dansk lettere å forstå for den som ikke kan språket godt.
Annonse
På toppen av dette tyr dansker ofte til noe språkforskere kaller schwa-assimilasjon. Det gjør at mange lyder i slutten av ord ikke uttales, men i stedet smelter sammen med lyden ved siden av.
Som når læge (lege) ofte uttales «læ-æ».
En dansk læ-æ. (Illustrasjonsfoto: Niyazz / Shutterstock / NTB scanpix)
Mer og mer utydelig uttale
Men hvorfor danskene oppå alt sammen snakker stadig mer utydelig, vet ikke språkforskerne svar på.
Lars Brink, også han professor i språkforskning, har forsøkt å lytte til den utbredte danske mumlingen. Spesielt har han fulgt unge menn som mumler mye.
Brink har ikke hørt at det skal finnes noe lignende verken på svensk eller tysk. Men han har fått med seg at det også mumles en del i Norge.
Professoren spekulerer ifølge Weekendavisen på at dette kan ha å gjøre med at norsk ligner mer på dansk. Kanskje er det noe i den danske (og norske?) lydstrukturen som inviterer til mumling?
Men vi nordmenn har samtidig en fordel. For noe som helt klart gjør norsk lettere å forstå enn dansk, er at vi nordmenn stort sett uttaler konsonanter mye tydeligere enn danskene er i stand til.
Dansker forstår ikke hverandre
Noen år tilbake analyserte amerikanske lingvister samtaler mellom to og to personer som snakket sammen på en rekke ulike språk.
Her skilte dansk seg igjen klart ut.
Når den ene personen sa noe på dansk, så tok det helt oppsiktsvekkende lang tid før den andre dansken forsto hva som var blitt sagt. Og responderte.
Annonse
Ifølge generell språkteori blir et språk stadig lettere å forstå, i takt med at folk bruker og forenkler det.
Forskerne mistenker at det av en eller annen grunn går motsatt vei med dansk.
Hva gjør danskene da?
Hvordan klarer danskene i det hele tatt å kommunisere med hverandre på dette besynderlige språket?
To forskere ved Aarhus Universitet har forsøkt å finne svar på dette. Det gjorde de gjennom noen eksperimenter der de samarbeidet med forskere ved Universitetet i Bergen og brukte nordmenn for å sammenligne. Norsk er jo det språket som ligger nærmest opptil dansk og Norge er et land som kulturelt ligner mye på Danmark.
I ett av eksperimentene ble forsøkspersoner fra Norge og Danmark presentert for en historie der en hund muligens biter et postbud. Men gjennom små endringer i en setning, handler historien i virkeligheten om at postbudet biter hunden.
Eksperimentet viste klart at danskene hadde større problemer enn nordmennene med å forstå hva som egentlig ble fortalt.
Dermed måtte danskene i stedet tolke historien. Det gjorde de ut fra den sammenhengen den ble fortalt innenfor. De måtte bruke sine egne forventninger til hva som ble sagt, for å forsøke å forstå.
Da ble resultatet, altså ifølge danskene, at hunden bet postbudet.
Som du husker var det omvendt.
Lære barn lydstruktur
Når små barn får større ordforråd, må de også lære lydstruktur. En unge på 2-3 år sier for eksempel ofte tefon, før hun lærer at det heter telefon. Eller hun kan uttale søre før hun lærer at det heter kjøre.
Å rime kan være en måte å lære barn lydstruktur.
En annen måte er å klappe i hendene for hver stavelse, for eksempel når barnet sier lokomotiv.
Dansker tolker ut fra kontekst
Det er ikke alltid en ulempe å slite med å forstå hva andre sier.
Annonse
Dansker kan også noen ganger ha fordel av det.
Da forskerne lot nordmenn og dansker få høre på historier mens det var en masse forstyrrende bakgrunnsstøy, så var det nordmennene som fikk størst problemer.
Med bråk i bakgrunnen forsto nordmennene rett og slett mindre enn danskene.
Kristian Tylén, lektor ved Aarhus Universitet, fant ifølge Weekendavisen ut at danskene bedre enn nordmennene klarte å tolke et utydelig budskap. De var bedre enn nordmennene på det forskerne kaller kontekstforståelse.
Antakelig fordi danskene til daglig sliter mer enn nordmenn med å forstå hva andre dansker sier, så er de trent opp til å bruke sammenhengen rundt det som blir sagt til å prøve å tolke budskapet fra den andre.
Sånn forstår de noen ganger mer enn nordmenn.
Kilder:
Weekendavisen: «En mumlende fortropp», 18. januar 2019.
«The Puzzle of Danish». Forskningsprosjekt ved Aarhus Universitet.
Fabio Trecca m.fl: «Does sound structure affect word learning? An eye-tracking study of Danish learning toddlers», Journal of Experimental Child Psychology, 2018
