Vanskelige danske vokaler

Danske barns ordforråd bygges opp langsommere enn hos jevnaldrende fra andre land. Nå har forskere funnet en sannsynlig forklaring som også kaster lys over hvorfor andre språk kan være vanskelige eller lette å lære.

Publisert
På dansk er det mange vokaler sammenlignet med andre språk. For eksempel er et ord som «angstkrig» svært spesielt, fordi det er enormt mange konsonanter mellom vokalene. I de fleste andre danske ord er det hele tiden veksling mellom vokaler og konsonanter. Det betyr at det danske språket har mange vokallyder – og det gjør dansk vanskelig. (Illustrasjon: Colourbox, redigert)
På dansk er det mange vokaler sammenlignet med andre språk. For eksempel er et ord som «angstkrig» svært spesielt, fordi det er enormt mange konsonanter mellom vokalene. I de fleste andre danske ord er det hele tiden veksling mellom vokaler og konsonanter. Det betyr at det danske språket har mange vokallyder – og det gjør dansk vanskelig. (Illustrasjon: Colourbox, redigert)

Når danske barn er ett til halvannet år gamle, forstår de markant færre ord enn jevnaldrende fra andre land.

Årsaken er at det er mange vokaler i det danske språket.

Det har forskerne på Syddansk Universitets Center for Børnesprog visst i en del år.

– De mange vokallydene betyr at danske barn har større problemer med å avkode en struktur i foreldrenes tale enn barn fra andre land. Det gjør det vanskeligere å lære språket, sier Dorthe Bleses, leder av Center for Børnesprog.

Men problemene med vokaler i språket er ikke bare et problem for dansk. Det ser ut til at alle språk med mange vokaler er vanskelige å lære.

Undersøker hvor mange vokaler det er i språk

Internasjonal forskning har vist at konsonanter spiller en spesielt viktig rolle for forståelsen av ord.

De danske forskerne ville derfor sammenligne hvor mange vokaler og konsonanter det er i dansk og syv andre språk.

Forskerne ville nemlig se om danske barns langsommere tilegnelse av språket kan forklares med noen mer generelle egenskaper ved lydsystemet i språket.

Et av de syv språkene var kroatisk. Forskerne fra Center for Børnesprog har nemlig tidligere funnet ut at kroatiske barn har et mye større ordforråd enn danske barn.

– Så vi laget en indeks hvor vi talte opp hvor mange vokal- og konsonantkvaliteter som var i de utvalgte språkene, forteller Bleses.

Dansk er fullt av vokaler

Resultatet var slående.

– Dansk er det språket som har flest vokalkvaliteter. Det har 22 forskjellige vokallyder (vokaler + halvvokaler) og 17 konsonantlyder.

– Kroatisk har bare 9 vokallyder og hele 23 konsonantlyder, sier Bleses.

Hun sammenlignet antallet vokallyder i språkene med det antallet ord barn fra de syv landene kunne si når de var omkring ett år.

Det viste seg at det fantes en nærmest perfekt sammenheng: Jo flere vokallyder, desto lenger tid tar det å lære språket.

Det tyder på at alle språk med mange vokaler er vanskelige å lære.

– Det er påfallende hvor sterkt indeksen støtter ideen, konstaterer Bleses.

Vanskelig å lære språk med mange vokaler

Når danske barn er ett år gamle, kjenner de i gjennomsnitt 80 ord. Svenske barn på samme alder kan 150 ord. Først når barna er omkring to år har de danske barna innhentet svenskenes forsprang. (Foto: Colourbox)
Når danske barn er ett år gamle, kjenner de i gjennomsnitt 80 ord. Svenske barn på samme alder kan 150 ord. Først når barna er omkring to år har de danske barna innhentet svenskenes forsprang. (Foto: Colourbox)

Når vi snakker et språk, er det ikke pauser mellom ordene på samme måte slik det er mellomrom mellom skrevne ord.

Og når det er mange vokaler – og få konsonanter – i et språk, blir det vanskelig å lære.

Det skyldes ifølge Bleses at vokallydene får ordene til å lyde som om de henger enda mer sammen.

Derfor har små barn problemer med å skille dem fra hverandre.

– I det danske språket betyr de mange vokallydene at det ikke er så mye som forteller deg at her er det et ord som stopper, og et nytt som begynner, sier Bleses.

– Når vi for eksempel sier «bake alle kakene», lyder det som «bakeallekakene», sier hun.

Danske ord henger sammen når de blir uttalt

– Man må huske på at barnet kommer til verden uten å vite noe om hvordan et språk er bygget opp. Det er derfor et detektivarbeid å finne ut hvilke ord som finnes i språket, og hva de betyr.

– Barna må derfor kunne skjelne de forskjellige ordene fra hverandre for at de skal kunne lære dem. Og det er altså vanskeligere på dansk enn på andre språk, sier Bleses.

Forskningsresultatene kan hjelpe innvandrere

Hun mener de nye forskningsresultatene i fremtiden kan hjelpe barn som har problemer med å lære å snakke. Og innvandrere som skal lære dansk.

– De mange vokalene som gjør det vanskeligere å oppfatte dansk talespråk, kan være en særlig utfordring for tospråklige som skal lære dansk. Derfor er det verdt å undersøke dette nærmere.

– Man bør undersøke om man kan ta høyde for oppdagelsene våre i forbindelse med den tidlige språkinnsatsen i barnehager og skoler, sier Bleses.

Hun poengterer at hun og kollegene bare har undersøkt syv språk – og alle språkene er i den indoeuropeiske språkfamilien.

– Men det er likevel spennende og overraskende hvis det er så mye hold i resultatene som det ser ut til. Nå skal vi se nærmere på flere og andre typer språk. Og så skal vi se om resultatene kan underbygges av laboratorieforsøk, sier hun.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser:

D. Bleses et. al., Phonology and lexicon in a cross-linguistic perspective: The importance of phonetics. Journal of Child Language, 38, 2010

D. Bleses et. al., Early vocabulary development in Danish and other languages: a CDI-based comparison. Journal of Child Language, 35, 651-669, 2008