Tidligere brakte jentenavnet «Åse» personnavn med Å til topps på navnestatistikken. Men i dag går det så mange Tante Åser rundt at nesten ingen nybakte foreldre vil bruke navnet.

– Nei, det er ikke mye futt i hundreåringen «Å», konstaterer SSB sin navneekspert Jørgen Ouren.

Kom i 1917

Den muntlige lyden «Å» har vi hatt i Norge siden vikingtiden eller tidlig middelalder. I 1917 erstattet «Å» den danske skrivemåten «Aa» i norsk rettskriving. Endringen kom fort på plass i nye lærebøker og ordbøker, men brukte litt lenger tid på å nå ut til folk flest.

I årene etter 1917 var «Å»-navn populære.

Da fikk gutter ofte navn som Kåre, Håkon, Pål, Bård og Åsmund.

På jentesiden ble det aldri noen andre «Å»-navn som kunne ta opp konkurransen med Åse.

• Les også: Professoren bak de norske barnenavnene

Navnepopularitet går i bølger

Når både gutte- og jentenavn med «Å» har opplevd en nedtur siden de nådde toppen før krigen, tror Jørgen Ouren det ganske enkelt har å gjøre med at populariteten til navn går i bølger.

– Nedgangen i bruk av bokstaven «Å» i norske personnavn handler først og fremst om én ting, nemlig at navnet Åse ikke lenger er populært, konstaterer Ouren.

– Dette er en helt naturlig utvikling. Mange slike navn kommer tilbake igjen.

Ifølge navneeksperten i SSB er den gjennomsnittlige tiden det tar før et navn dukker opp igjen som populært 120 år.

• Les også: Hvem bestemmer hva barnet skal hete?

Bokstaven «Å»

I dag brukes bokstaven «Å» i norsk, dansk, svensk og finsk.

I tillegg brukes bokstaven av skoltesamer, i et malaypolynesisk språk i Stillehavet og i det belgiske språket vallonsk, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp til Aftenposten.

«Å» er for øvrig på ingen måte på vei ut av det norske språket. Ellers i språket vårt brukes bokstaven like flittig som før, ifølge Språkrådet.