Ålov Runde er en av mange redaktører for Norsk Ordbok opp gjennom tidene. Hun fikk en større jobb enn hun hadde tenkt seg. Hun fant ut at ordet «kvern» måtte fylle nesten fire sider i 6. bind av ordboka. Det gjør det tydelig at kvernen har vært en viktig del av livet for oss nordmenn. Ida Kvittingen
Ålov Runde er en av mange redaktører for Norsk Ordbok opp gjennom tidene. Hun fikk en større jobb enn hun hadde tenkt seg. Hun fant ut at ordet «kvern» måtte fylle nesten fire sider i 6. bind av ordboka. Det gjør det tydelig at kvernen har vært en viktig del av livet for oss nordmenn. Ida Kvittingen

Norsk Ordbok er ferdig

Ordboka er et  av Norges største forskningsprosjekter noensinne. Arbeidet startet i 1930 og 58 forskere har vært med.

Published

Det er en festdag for språkforskere i dag. I Universitetets aula i Oslo er det en stor lansering av Norsk Ordbok, med både stortingspolitikere og kronprinsesse til stede. 

Det er god grunn til å feire. Prosjektet startet allerede i 1930 og har hatt en humpete vei mot mål. I alt 58 forskere har vært engasjert i det. Problemer og konflikter har det vært rikelig av.

I 1930 bestemte Stortinget at det var viktig å dokumentere språket vårt som en del av kulturhistorien.

Solveig Wikstrøm, en av redaktørene til Norsk Ordbok, lurte på hvor ordet "skræling" kom fra. Dialektordet hun brukte i Rana dukket opp på en av de små, innsamlede lappene som beskriver bruken av ord rundt omkring i landet. Her fant hun tilbake til røttene. (Foto: Ida Kvittingen)
Solveig Wikstrøm, en av redaktørene til Norsk Ordbok, lurte på hvor ordet "skræling" kom fra. Dialektordet hun brukte i Rana dukket opp på en av de små, innsamlede lappene som beskriver bruken av ord rundt omkring i landet. Her fant hun tilbake til røttene. (Foto: Ida Kvittingen)

Det ble da startet en innsamling av dialektord fra hele landet. Målet var å gi Norge en fullstendig dokumentasjon både av folkemålet i by og bygd og det nynorske skriftspråket.

Folk flest har bidratt 

Gjennom norske medier ble folk rundt omkring i landet engasjert i oppgaven allerede på 1930-tallet. De fikk beskjed om å sende inn eksempler på normalord som ble brukt i dagligspråket der de bodde, ikke kuriosa eller saftige dialektuttrykk.

Opprinnelig var det 700 privatpersoner fra hele landet som bidro. Etter hvert har det blitt mange, mange flere.

Lærer samlet inn 50 000 ord

Noen innsamlere var mer ivrige enn andre.

Da lærer Bergit Rike i Setesdalen døde i 1944 hadde hun samlet inn imponerende 50 000 ordsedler. Det betyr at hun har skrevet ned ordet, skrevet betydningen av det og satt det inn i en setning. Alt med vakker håndskrift.

Rike er til dags dato den mest effektive og produktive innsamleren av de til sammen 700 privatpersonene som har bidratt til Norsk Ordbok.

Fortellinger om Norge

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, var redaktør for Norsk ordbok fram til 2015. Hun forteller at det har vært en stor interesse for dette arbeidet over hele landet.

Åse Wetås fra Norsk Ordbok på Universitetet i Oslo. (Foto: Nina Kristiansen)
Åse Wetås fra Norsk Ordbok på Universitetet i Oslo. (Foto: Nina Kristiansen)

– Mange er interessert i språk og dialekter her i landet. Det språklige aspektet er selvsagt viktig. Like viktig er kanskje det kulturhistoriske. Gjennom ord får vi dokumentert hvordan folk har vært kledd i Norge opp gjennom tidene. Vi vet hva de har dyrket og hvordan de har møblert husene sine. Gjennom språk forteller du historien om Norge.

Bygger på Ivar Aasens metode

For forskningen tror hun at dette verket, som det nå eksisterer 12 bind av fordelt på 20 000 sider, blir bare viktigere og viktigere.

– Dette er et standardverk som forskerne kan bruke i 100 år og gjerne enda mer. Metoden bygger på Ivar Aasens innsamlingsmetode fra 1880-tallet, forteller Wetås.

Alle artiklene er vitenskapelig etterprøvbare. De ferdige ordartiklene er lenket elektronisk opp mot sitt eget grunnlagsmateriale. Dermed kan alle som ønsker det, vurdere om de ferdige artiklene stemmer med den bakenforliggende empirien.

Wetås gir et eksempel:

– Søker du opp ordet «myseprim» i Norsk Ordbok får du en beskrivelse av hvordan ordet er uttalt. Du får en oversikt over betydningen. Ordet er også satt inn i en litterær referanse. I den digitale utgaven får du i tillegg opp et kart som gir deg oversikt over hvor i landet ordet har blitt brukt.

Du kan selv se på dokumentasjonen og vurdere om artikkelen gir et rimelig bilde ordet myseprim, som er en spesiell type prim her.

En humpete vei

Nå ligger det tolvte bindet av Norsk Ordbok på bordet. I papirversjon. Fra 2002 begynte digitaliseringen. I dag fins det en gratis tilgjengelig nettutgave av ordboken som omfatter alle ord som begynner på bokstaven «i» og ut alfabetet.

Arbeidet har gått sakte, og veien har vært humpete.

I 1972 ble prosjektet overført fra Samlaget til Universitetet i Oslo. På slutten av 1990-tallet ble det bestemt at det måtte tas grep. Da kom planen om prosjektet Norsk Ordbok 2014 opp. Nå er vi i 2016 og prosjektet er omsider avsluttet.

I mellomtiden er det flyttet fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen.

– Verdt hver krone

Mange språkforskere var frustrerte da UiO i 2015 sa fra seg den vitenskapelige språksamlingen etter forskningspolitiske vurderinger. Spenningen var stor i tiden før den videre framtiden ble avklart, og UiB overtok oppdraget.

– Jeg er svært glad for at Norsk Ordbok har fått et nytt hjem i en akademisk institusjon, sier Wetås.

Hun forteller at våre naboland har store dokumentasjonsverk. Men selv om vårt verk ligner på de store internasjonale verkene, er det likevel spesielt. Ingen andre lands verk dekker både talt og skrevet språk og både by og bygd.

– Prosjektet har kostet et tresifret antall millioner. Er det verdt det?

– Det er verdt hver krone. I et langt perspektiv er dette en god investering. For oss som jobber med norsk språk er dette en festdag, sier Wetås.