1. juli lå oppsigelsene i postkassen. 19 språkforskere ved Universitetet i Oslo mister jobben.

I årevis har de laget Norsk Ordbok. Når den er ferdig, får svært få av fagfolkene bli ved universitetet. Universitet har nemlig bestemt at det ikke lenger vil ha ansvaret for verken ordbøker eller språksamlingene som har vært der i førti år.

Snart femti år uten oppdatering

Trist. Det er Åse Wetås' beskrivelse av situasjonen.

Hun er prosjektleder for Norsk Ordbok 2014, som legges ned i 2015. Det er det store verket over muntlig norsk med sine mange dialekter, og det nynorske skriftspråket.

Selv om det hele tida var planlagt at prosjektet skulle avsluttes når de tolv bindene var ferdige, blir ordboka fort utdatert dersom ingen jobber videre med den, mener Wetås.

Når du slår opp på a- i Norsk Ordbok, får du ikke vite hvilke ord som er nye de siste femti årene, eller om betydningene har endret seg.

Det første bindet sto ferdig i 1966, og kunne trengt noen oppdateringer, mener Wetås.

– Språket endrer seg, og det må ordbøkene også. Dette er ikke en type arbeid som man blir ferdig med en gang for alle. Svenska Akademien har holdt på med sin store ordbok siden 1893, og er ikke ferdige ennå, sier hun.

Språk fenger folket

Ordboksfolket er leksikografer, eksperter på ord: Hvor og hvordan de brukes, hvor de kommer fra og hva de betyr.

Det er et lite fagfelt, med et stort publikum.

– Folk er veldig språkinteresserte i dette landet, sier Wetås.

– De tar stadig kontakt med oss for å høre om betydningen av og opphavet til ord.

Wetås understreker at hun ikke klager over at hun selv mister jobben, men at det er synd at fagmiljøet kan forsvinne.

Hun er ikke minst bekymret fordi det er helt i det blå hva som skjer med landets største ord- og navnesamlinger, som Universitetet i Oslo (UiO) har hatt ansvar for.

For det er uklart hvem som skal sørge for at vi får vite mer om ordene framover.

Ikke penger til ordbøker

Flere medier har omtalt vedtaket som kom i juni. Da besluttet Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO at det ikke vil ha språksamlingene.

De består av millioner av ord og navn som brukes for å lage ordbøker og til å gi oss kunnskap om språket vårt.

Samlingene har ligget under Norsk Ordbok-prosjektet. Når det er slutt, stanser også de ekstra overføringene fra Kulturdepartementet.

Instituttet har ikke penger til å drive samlingene.

Prioriteres bort

– Vi ønsker å prioritere annerledes innenfor de økonomiske rammene vi rår over, sier instituttleder Kristian Emil Kristoffersen til forskning.no.

UiO vil bli et internasjonalt toppuniversitet, og ledelsen prioriterer hardt. Den vil satse på spisskompetanse i noen av fagmiljøene. Ordbøker og språksamlinger blir ikke regnet som sentrale oppgaver.

Kunnskapsdepartementet vil også at Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer.

– Dette er et strategisk valg i en tid der humanistisk forskning er utsatt, sier Kristoffersen.

Det er dårlig nytt for norsk språk, mener Wetås.

For hvordan forske på dialektene uten oppdaterte ordsamlinger? Hvordan sørge for at ordbøker ikke bare gir råd om rettskriving, men også viser mangfoldet i det norske språket?

Få forsker på navn

Den siste tida har debatten gått i avisene.

– Dette er den immaterielle kulturarven vår. Skal man drive en faglig forankret kulturpolitikk i Norge, er man helt avhengig av å ha disse samlingene, sier leder Marit Aakre Tennø i Noregs Mållag til Klassekampen.

Ord er også kulturhistorie. De kan si oss noe om hvordan vi lever, og de vi ikke lenger bruker, kan si oss noe om hvordan vi levde før.

•     Les også: Forskerens favorittord: Alle med «kvern»

Språkrådet støtter seg til samlingene når det skal gi råd om språk, og Kartverket bruker ekspertene bak navnesamlingene for å fastsette stedsnavn.

– Har vi ikke forskning på stedsnavn på universitetsnivå, får jeg ikke gjort jobben min, sier Marit Halvorsen i Klagenemnda for stedsnavn til Dag og Tid.

• Les også: De kartla og navnga landet

Det har Kristoffersen vanskelig for å skjønne. Det er ikke slik at kvalitetsforsking bare kan drives på et universitet, mener han.

Ekspertene på stedsnavn blir uansett færre ved UiO. Ansatte som går av med pensjon blir ikke erstattet.

• Les også: Stedsnavnprofessoren – en utdøende rase?

Trosser Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har gitt klar beskjed om at UiO ikke kan si fra seg ansvaret sånn helt uten videre. Universitetet har fått penger for å drifte språksamlingene.

I et brev ba departementet om svar på en rekke spørsmål om hva som skal skje videre.

Ledelsen ved UiO svarte at UiO ikke vil drifte den digitale ordboktjenesten, og at de ikke ser noen tekniske problemer med å overføre den til en annen institusjon. De ba om betenkningstid for resten av spørsmålene.

Heller ikke Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil instituttet forvalte. Disse ordbøkene er laget i samarbeid med Språkrådet.

Ingen har meldt seg

– Det er en sentral del av den norske språkvitenskapen å dokumentere ordforrådet i språket, sier Wetås.

Men samlingene blir ikke noe særlig brukt i universitetets forskning og undervisning, konkluderte en arbeidsgruppe som Institutt for lingvistiske og nordiske studier siterer i sitt forslag til vedtak.

– Det er klart det er viktig at noen jobber videre med ordbøkene, de har begrenset nytteverdi hvis de aldri oppdateres, sier Kristoffersen.

– Men vi må ta signalene om et universitet med sterke forskningsmiljøer på alvor, og da er det vanskelig å prioritere språksamlinger som skal være grunnlag for produksjon av ordbøker, sier Kristoffersen.

Foreløpig har ingen meldt seg til å overta oppgavene, og Kristoffersen regner med at det kommer til å ta tid. For det er et stort ansvar som koster mye penger, det å forvalte språket vårt.

– Hvis ingen vil overta samlingene, skal vi sørge for at de blir tatt vare på på en forsvarlig måte, sier Kristoffersen.

– Hva om ingen vil ha dem?

– Da er det veldig synd. Personlig mener jeg at noen bør ta det ansvaret. Men det blir ikke oss. Noen må følge opp saken.

Universitetsledelsen oppfordrer Kulturdepartementet til å diskutere med dem hvordan saken skal løses.

Arbeidsløse forskere

Språkrådet har allerede kommet med forslag til hvordan det hele kan organiseres.

Et forslag er å opprette et eget senter.

Allerede i fjor høst ba Språkrådet Kulturdepartementet om å ta initiativ til at Norsk Ordbok holdes ved like, og til at det blir laget en tilsvarende ordbok for bokmål.

Foreløpig vet ingen om det vil skje.

På kontorene til Norsk Ordbok på Blindern i Oslo lurer mange av de ansatte på hva de skal gjøre neste år.

En av dem er Åse Wetås.

– Vi har en nøkkelkompetanse i nordisk språkvitenskap. Men det ser ikke ut til at vi får brukt den, sier hun.

– Det finnes ikke tilsvarende forskerjobber på dette feltet i Norge.

Uferdig nettordbok

Wetås håper det blir opprettet et forskningssenter eller lignende, og at noen av de ansatte kan få jobb der.

– Jeg skulle ønske at den kompetansen vi har tilegnet oss gjennom mange års arbeid, kunne blitt tatt vare på. Det er fortsatt mange uløste oppgaver når det gjelder å dokumentere språket, sier hun.

De 12 bindene i Norsk Ordbok er riktignok omsider ferdige, 84 år etter at arbeidet ble påbegynt.

Men har du et dialektord du lurer på, kan du ikke nødvendigvis søke etter det på nett. De fire og et halvt første bindene rakk aldri å bli digitale.

Wetås og kollegene skulle egentlig bare lage ordbøker på papir. For noen år siden begynte de likevel å lage en på nett. Men når ordbok-prosjektet er ferdig, blir det slutt på det også.

– Ordboka på nett begynner på i-. Det er jo et litt sørgelig sluttresultat, sier Wetås.