Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En studie gjort av forskere ved det israelske universitetet i Haifa konkluderer med at jo mindre empati man har for andre mennesker, jo tykkere aksent har man på andrespråket sitt.
I tillegg til teorien om at sterk aksent har sammenheng med empati, mener også forskerne at aksent kan være et uttrykk for personers sosiale og politiske posisjon.
- Israel er et perfekt laboratorium for undersøkelser av andrespråk, på grunn av befolkningens komplekse sammensetning, skriver forskerne i studien.
- Befolkningen består nemlig av innvandrere som lærer hebraisk i voksen alder, en etnisk minoritet med arabere som lærer språket enten som barn eller som voksne, og en majoritetsgruppe med innfødte hebraisktalende.
Kartla aksenten
Forskerne begynte med å dele opp studiens deltagere i ulike grupper og endte opp med 20 som hadde hebraisk som morsmål, 20 arabisktalende som lærte hebraisk da de var i 7-8-årsalderen og 20 russiske innvandrere som lærte hebraisk da de var over 13 år gamle. Alle deltagerne hadde de samme sosioøkonomiske forutsetningene.
Deltagerne ble bedt om å lese en hebraisk tekst, og så bedt om å forklare et bilde på hebraisk. Det de sa ble tatt opp og delt inn i to minutters lydspor. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge deltagernes empati.
Den neste delen av studien gikk ut på å få 20 med hebraisk som morsmål til å høre på lydsporene som ble tatt opp tidligere i forsøket.
Deretter skulle de rangere opptakene etter hvor tykk aksent innleseren hadde.
Forskjell på russere og arabere
Studien viste at de russiske og arabiske innvandrerne har omtrent like tykk aksent, og at det hos russerne var en direkte sammenheng mellom evnen til å vise empati overfor andre og mindre aksent.
Denne sammenhengen ble ikke funnet hos de arabisktalende.
Derfor tror forskerne at dette har å gjøre med det de kaller språk-ego og gruppens sosiale og politiske posisjon i samfunnet.
- Vi mener mønsteret vi ser hos de arabisktalende er et uttrykk for følelsene de har overfor den hebraisktalende majoriteten, og de ser på aksenten sin som noe som skiller dem fra denne majoriteten, skriver forskerne.
Annonse
Forskerne mener dermed at de som underviser minoriteter i andrespråk også må ta hensyn til sosiale og politiske posisjoner.