Selv om vi er blitt supergode i engelsk, så uttrykker vi oss mindre variert enn britene gjør. Selv de mest språkkyndige snakker et unaturlig engelsk, fordi de kompliserer språket helt unødvendig. Slik konkluderer en språkforsker fra Århus, på bakgrunn av studier av nylatin i renessansen.

- Det pussige er at språkkyndige ikke bruker den enkleste måten å uttrykke seg på, selv om de har muligheten, sier doktorgradsstudenten Camilla Plesner fra Aarhus Universitet. Hun har undersøkt syntaksen i latinske tekster fra 1400-tallet.

Latinforskeren mener også at vi i dag har en tendens til å komplisere engelsk. Særlig hvis vi er veldig gode i språket.

Språkforskere er for flinke

Plesner er medlem av den internasjonale forskergruppen LINGLID, som søker EU-midler for å undersøke konsekvensene av at engelsk er blitt et globalt språk.

Da forskerne diskuterte søknaden på et møte, lurte en britisk språkforsker på hvorfor danskene hadde brukt en komplisert grammatisk datidsform på engelsk. Han ville selv ha valgt en mye enklere bøyningsform.

Camilla Plesner forteller at de danske språkforskerne er svært gode i engelsk, og at det de hadde skrevet ikke var feil.

- Men vi brukte et snevrere grammatisk spekter enn de mulighetene som fantes, sier hun om danskenes engelske språkbråk i EU-søknaden.

For danskene hørtes forslaget til Cambridge-forskeren ut som talespråk, og derfor hadde de valgt bort den formuleringen.

Nylatinere forfinet språket

Plesners egen forskning viser også at dyktige språkkunstnere preger språket gjennom å ofte velge de avanserte formene.

Den danske språkforskeren har spesialisert seg på nylatin. Det er en versjon av latin som 1400-tallets elite forsøkte å gjenskape fra antikken.

Nylatinerne klarte å finne fram til gamle ord og vendinger. Derfor ligner nylatin ved første øyekast på den gamle antikke latinen. Likevel har forskeren funnet såkalte syntaktiske spor av at forfatterne av de nylatinske verkene hadde et annet morsmål. Renessanseforfatterne forfinet nemlig det latinske språket.

- Ut fra syntaktiske statistikker kan man se at de i renessansen brukte færre forskjellig og mer avanserte måter å uttrykke seg på, enn man gjorde i antikken, forteller Plesner.

Årsaken er kanskje at latin blir sett på som en kunstart i renessansen. Og derfor var det viktig å vise at man mestret språkets mest kompliserte varianter.

Språket stempler

- En lignende tendens gjør seg gjeldende i dag, sier Plesner.

– Det kan være sosialt stigmatiserende å snakke dårlig engelsk. Derfor velger dansker med god engelsk oftere å bruke de kompliserte bøyningsformene framfor de enkle. Akkurat som nylatinerne gjorde.

For de enklere formene i grammatikken kan høres mer ut som talespråk for en danske. En engelskmann bruker derimot i større grad hele spekteret av grammatiske bøyningsformer som språket har å by på.

Når danskene og nylatinerne foretrekker noen bøyninger framfor andre, så forandrer det internasjonale språket seg. Men Plesner klager ikke over det.

- Det blir nødvendigvis ikke et dårligere språk av det. Det blir bare en annen utgave av språket, avslutter hun. 

Mer informasjon:

Camilla Plesners hjemmeside
 

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no