Folk teller på to måter i norsk muntlig språk. Gamlemåten er treogfemti og toogåtti, men denne måten er ikke lenger en del av det offisielle språket.

Den nye måten ble innført for mer enn femti år siden, og er offisiell norsk språknorm: femtitre og åttito.

Språkreformen regnes som vellykket og gjennomført fordi alle unge mennesker nå bruker denne måten å telle på, i følge en ny studie. Og prosessen har gått langt raskere enn andre språkreformer her til lands.

Initiativ fra Televerket

De fleste språkreformene har hatt sitt utspring i den språkpolitiske situasjonen og har vært et resultat av normering av de to norske språkformene.

Ikke så med tellereformen. Initiativet kom fra Telegrafverket i 1949, og etter en grundig høring gjorde Stortinget et enstemmig vedtak i 1950 om å innføre den nye tellemåten i norsk talespråk.

I følge Kjell Ivar Vannebo, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo, er dette det eneste vedtaket som er gjort om regulering av talemålet i vårt land.

Telegrafverkets - senere Televerket - argument for å endre tellemåten hadde praktiske årsaker. Sekssifrede telefonnummer ble innført i Oslo, og man mente at det ville være en fordel om tallene ble uttalt i den rekkefølgen de ble skrevet.

Man mente også at den nye tellemåten ville være en fordel for skolebarn, utlendinger og regnskapsfolk.

Gallup om telling

I åra etter Stortingsvedtaket ble det gjennomført gallupundersøkelser for å finne ut hva folk mente om den nye tellemåten og om de selv brukte den.

I 1951, året etter reformen ble vedtatt, var en knapp halvpart av befolkningen for å telle på ny måte, 21 prosent var mot, og en tredjedel svarte ”vet ikke”.

Sju år etter hadde gruppen som var mot ny tellemåte, steget til 35 prosent. Denne gangen ble folk spurt om hvordan de selv telte. Og selv om mer enn halvparten var for ny måte, opplyste 81 prosent om at de fortsatt telte på gammel måte.

18 år etter vedtaket, i 1968, viser gallupen at nærmere førti prosent av de yngste aldersgruppene nå har begynt å telle på ny måte, mens eldre folk fortsatt sa toogseksti.

Telling i dag

Kjell Ivar Vannebo tok utgangspunkt i et materiale av innsamlede talemålsprøver, NoTa-Oslo.

- Mitt studie var ikke en styrt undersøkelse der folk spørres direkte om tellemåter. NoTa-materialet er en generell språkundersøkelse, der folk snakker om mange ting. Derfor gir det et riktigere bilde av faktisk språkbruk, forklarer Vannebo.

- Når man spør direkte om tellemåter, kommer folks sympatier fram og folk kan si at de teller slik de synes de burde i stedet for slik de faktisk gjør, sier Vannebo.

Vannebo undersøkte talemålsprøver som ble samlet inn i perioden 2004-2006. Han fant ut at bruken av de to tellemåtene i dagens norsk i høy grad er aldersbestemt.

I aldersgruppen 17-25 år er bruken av ny tellemåte nesten totalt dominerende, og det er derfor man kan si at reformen er gjennomført.

I gruppen 26-50 år er det jevn fordeling mellom ny og gammel måte. Blant folk over 51 år er den gamle måten å telle på fortsatt nesten dobbelt så vanlig som den nye.

Vannebo forteller at det er svært sjelden at én og samme person veksler mellom de to tellemåtene i det undersøkte materialet:

- Hovedtendensen er ganske klar at man enten bruker den ene tellemåten eller den andre. Men selv eldre folk som bruker den gamle måten, teller etter den nye når de snakker om tall, for eksempel telefonnumre eller kronesummer.

Rask og vellykket reform

Språket endres vanligvis sakte.

- Det å forandre på inngrodde språkvaner er ingen enkel sak, forteller Vannebo.

- Slang og låneord glir riktignok raskt inn i talespråket, men forandringer i talemålet ellers, som setningsbygning og konstruksjoner, pleier som regel å ta noen hundre år.

- Men her har det altså gått raskere. Det skyldes blant annet at reformen fikk stor hjelp fra skolen og NRK, som jobbet aktivt for å få den innført.

Vannebo undersøkte talemålsprøver fra Oslo, men forteller at det ikke er store variasjoner rundt i landet: - Det kan kanskje finnes noen dialekter der den gamle tellemåten fortsatt brukes mer, men ny tellemåte gjelder over hele landet.

Kun riksmålsfolket bruker konsekvent gammel tellemåte. Tellereformen ble i sin tid innført i skriftspråket både i bokmål og nynorsk, men den ble ikke bindende for riksmålet.

Og fortsatt godtar ikke Riksmålsforbundet den femti år gamle ”nye” tellemåten.

Kjell Ivar Vannebo gikk 1. august ut i pensjonistenes rekker:

- Så jeg hører til den generasjonen som er lært opp i den gamle måten. Når jeg driver hoderegning, tenker jeg tall på den gamle måten. Når jeg sier tall til andre, bruker jeg den nye. Men jeg har opplevd å bli spurt av barnebarnet mitt om enogtyve betyr tjueen.

Referanse:

Vannebo, Kjell Ivar: NoTa-informantene og tellemåten, i Johannessen og Hagen (red.): Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk. Novus forlag 2008