Hun har skrevet masteroppgaven Dialekt og parykk. En sosiolingvistisk studie av dialektbruken i Team Antonsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Guri Melby har med andre ord sett nærmere på noen av holdningene til dialekter som Atle Antonsen og team-medlemmene Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Kristoffer Schau spiller på.

Den enfoldige nordlending…

Nettopp dialekter og parykker er høyst velkjente og effektive grep i NRKs suksessserie fra vinteren 2004.

Blant eksemplene Melbye trekker frem, er sketsjene Ekstra Joker Nord og Kjempesjansen Nord. I sistnevnte er karakteren Even Mellnes (Harald Eia) på tv for å vise frem talentet sitt - å si “Kari Bremnes” på 10 forskjellige måter.

Egentlig er han ikke spesielt talentfull. Men vår venn Mellnes er med i et program som viser frem hvor “(…) flinke de nordpå er til mangt og mye”.

- Han fremstår temmelig naiv, enfoldig og sær, en typisk stereotypi om nordleninger - og så har han en tro på at opptredenen vil endre søringenes holdninger til nordlendinger, forteller Melby.

Effektivt med dialekt

I tillegg er deltakeren i Kjempesjansen Nord gjennomgående udelt positiv der han preiker i vei på en eller annen form for nordnorsk dialekt.

Programlederen på sin side opptrer med autoritet, ro og vidd, og snakker et standardtalemål, et bokmål, om du vil.

- Å bruke dialekt i humor er effektivt, fordi vi får visse assosiasjoner, vi har visse stereotypier. Forestillingenen om blant annet nordlendingene har vært der i lang tid.

- Ikke minst derfor er det interessant at mange også har en oppfatning om at vi i Norge er et tolerant språksamfunn med høy status for dialekt, og at vi ikke har et sterkt standardmål, men det var vi, mener Melby.

Programlederne i Team Antonsens sketsjer bruker gjennomgående standardtalemål i sketsjene (med Ekstra Joker Nord som ett unntak).

- Standardtalemålet representerer det urbane, normale og umarkerte, mens dialektene står for det bygdepregede, avvikende og latterlige, sier Melby.

Periferi - sentrum

I artikkelen Språk og symbolsk makt i Team Antonsen, som baserer seg på masteroppgaven, skriver Melby at “Framstillingen av de dialekttalene karakterene kobler dialekt til begreper som periferi, lokalsamfunn, ruralitet og tradisjon, mens standardtalemålet representerer makt, sentrum, storsamfunn, urbanitet og modernitet.”

Melby er av den oppfatning at dette gjelder uansett hvilken dialekt som brukes, og at en slik holdning ikke bare omfatter nordnorsk - men også trøndersk, vestnorsk og sørlandsk.

Artikkelen skal for øvrig publiseres tidsskriftet Målbryting til høsten.

Dialektalt prestisjehierarki

Guri Melbys hovedkonklusjon er at “den språklige virkeligheten som presenteres gjennom Team Antonsen bekrefter (…) at det finnes et dialektalt prestisjehierarki som eksisterer i nordmenns bevissthet, der standardtalemålet rager øverst, mens dialektene kommer nederst.”

- Ja, dette hierarkiet bekreftes i min masteroppgave, men budskapet til Team Antonsen er ikke entydig. Humor og ironi kan være komplisert, sier hun.

- Komikere som Team Antonsen er avhenge av å bruke kjente forestillinger. Når programmet ble en suksess, støtter det oppunder det at de benytter seg av eksisterende forestillinger, fortsetter Melby.

Bestemte holdninger

Flertydigheten i humoren til Team Antonsen åpner for flere tolkningsmuligheter. En er at de som har inngrodde forestillinger om dialekter og bygdefolk blir latterliggjort i sketsjene, ikke bygdefolkene og livet i periferien.

Men uansett hvem det sparkes mot og hvilken tolkning man velger; Guri Melbye skriver at det er “liten tvil om at dialektbruken i programserien spiller på og reflekterer noen bestemte holdninger til dialekter, og det er mulig å peke på noen gjennomgående mønstre i hvordan dialektbrukere blir framstilt.”

- Det er et skjevt maktforhold mellom de som bruker dialekt og de som bruker standardtalemål. Man kan selvsagt si at dialektmangfoldet i Norge kan være et tegn på at standardtalemålet ikke har vært så sterk, siden mange ikke snakker dette målet. Likevel er det en motsetning mellom standardtalen og dialekten, mellom sentrum og periferi, sier Melby.

Det er mange nordnorske skikkelser som figurerer i Team Antonsen, selv om det også finnes eksempler på trøndere og andre:

- Nord-Norge er en landsdel som er langt unna folk i sør både geografisk og sosialt. Tradisjonelt har det vært en god del konflikt mellom nord og sør. Jeg tror det bidrar til å gi de nordnordske dialektene en ekstra sterk distriktsklang, mens man nok har litt har andre assosiasjoner til bergensk eller trøndersk, sier Guri Melby.

Mer om Ekstra Joker Nord

Mange Team Antonsen-fans vil huske sketsjen Ekstra Joker Nord, som ble nevnt innledningsvis. Den er annerledes, her snakker også programlederen en form for nordnorsk.

- Dette er et unntak, kanskje fordi denne programlederen ikke er helt A4, han forteller aldri deltakeren Runar Krøvel Velle-Voll hvordan reglene er, og Velle-Voll tvinges i praksis til å spille videre, han mister trygda og kontrollen over egen kropp, nedlåst i Ekstra Joker Nords laboratorium, sier Melby.

Samtidig kan Velle-Voll, for øvrig like superpositiv som deltakeren i Kjempesjansen Nord, opplyse om at han går på trygd, han er 4. generasjon trygda, altså enda en stereotypi om nordlendingen som subsidiert av staten…

Velle-Voll står på sett og vis med begge beina plantet i en Kafka-lignende prosess langt ute i periferien - i dette tilfellet Nord-Norge.

- Og programlederens dialekt og opptreden bidrar egentlig bare til å understreke det absurde i situasjonen, han har ikke den samme ro, verdighet og autoritet som programlederne som bruker standardtalemålet, poengterer Melby.

“Vi vet ikke helt her oppe”

En av programskaperne bak NRKs suksesserie, Harald Eia, siteres i masteroppgaven på følgende måte om tanken bak den elleville pengespill-sketsjen:

(…) Det handlet om at vi føler at det er den landsdelen hvor de spiller mest, ikke sant, det var et eller annet sånt. De har levd så langt unna sentrum, nemlig Oslo, at de ikke helt har fått med seg hvordan ting foregår, hva reglene er, vi vet ikke helt her oppe, det gjelder ikke helt akkurat.

- Noe av det jeg synes har vært artig med å gjøre denne typen oppgave, er å vise at det går an å bruke språkvitenskap på noe dagsaktuelt, noe folk kjenner og er opptatt av. Jeg synes det er viktig å anvende vitenskapen på nye felter.

- Språkholdninger har vært undersøkt på ulike måter, men ikke slik som dette, sier Guri Melby.

Se mer:

NRK Nett-TV: Team Antonsen.

Les mer:

NRK: Team Antonsen, programmets egen side.