For første gang har forskere vist en sammenheng mellom spedbarns hjerneaktivitet når de er i sosialt samspill og hvordan språkferdighetene deres blir i fremtiden.(Foto: Shutterstock/NTB)
Gjør du dette med babyen, kan den lære språk raskere
Når voksne gir babyen oppmerksomhet, kan forskerne se at det blir mer aktivitet i deler av hjernen som er viktige for fokus og læring.
Først undersøkte forskerne hva som skjedde inne i hjernen til babyen da voksne smilte, så dem inn i øynene og snakket til dem.
Så sammenliknet de hva som skjedd i barnehjernen når de snudde seg bort for å snakke med en annen person.
I begge situasjonene lyttet barnet på de voksne like lenge.
Forskere fant tydelige forskjell i aktiviteten i hjernen hos fem måneder gamle babyer som voksne kommuniserte direkte med.(Illustrasjon: Fra studien i Current Biology)
Forskjellen på aktiviteten i hjernen på de fem måneder gamle barna var påtakelig.
Når voksne kommuniserte direkte med barnet, lyste hjerneaktiviteten i deler av hjernen opp.
Disse områdene er viktige for oppmerksomhet og fokus.
Da den voksne snudde seg bort for å snakke med en annen voksen, ble hjerneaktiviteten lavere i disse områdene.
Dette viser en ny studie fra Universitetet i Washington i USA.
Forskerne brukte et verktøy som kalles MEG (magnetoencefalografi) for å undersøke hjernen til babyen i de to sosiale sammenhengene.
Da fant de interessante forskjeller i språkutviklingen deres.
De barna som hadde fått mest stimuli fra voksne som smilte og lekte med dem, lærte seg mange flere ord enn de barna som fikk mindre stimuli.
Det viste flere målinger som ble gjort i perioden fra de var 18 til 30 måneder.
– En viktig studie
Janne von Koss Torkildsen er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hun har lest denne studien og synes den er viktig.
– Det er den første studien som viser en sammenheng mellom spedbarns hjerneaktivitet under sosial interaksjon og deres fremtidige språkferdigheter, forteller hun.
Annonse
Det er viktig at forskerne har en kontrollbetingelse der de også måler hjerneaktivitet i en situasjon uten direkte sosial interaksjon med barnet, mener Torkildsen.
– Dette gjør det mulig å vise at det er hjerneaktivitet spesifikt knyttet til sosial interaksjon som kan forutsi senere språkutvikling.
Vet ikke noe om årsakssammenheng
Det er også en styrke at forskerne har fulgt barna i over to år, fra 5 måneder til 30 måneder.
Ordforrådet ble målt ved fem ulike tidspunkt.
– Slik får forskerne et mål på barnas språklige utviklingskurve, mener Torkildsen.
Dette forskningsdesignet gjør det imidlertid ikke mulig å trekke slutninger om årsakssammenhenger, påpeker Janne von Koss Torkildsen.
– Vi vet altså ikke om det er den økte sosiale oppmerksomheten i spedbarnsalder som forårsaker den større veksten i ordforråd. Det kan hende at det finnes bakenforliggende faktorer som kan forklare både sosial oppmerksomhet ved 5 måneders alder og senere språkutvikling.
Utvalget i denne studien er lite. Bare 21 barn er med.
Forskerne har av ulike grunner måtte forkaste data fra omtrent halvparten av de spedbarna de opprinnelig rekrutterte.
Det gjør at man må ta et forbehold om resultatene, mener Torkildsen.
Annonse
– Det gjør at utvalget de sitter igjen med kan skille seg på systematiske måter fra det opprinnelige utvalget man rekrutterte.
En ressurskrevende studie
Det er utfordrende å undersøke hjerneaktivitet hos babyer.
Det er også ressurskrevende å følge babyene til de blir så store at man kan innhente meningsfulle mål på kognitive ferdigheter. Derfor er denne typen studier ganske uvanlig, mener Torkildsen.
– Vi publiserte en studie i 2019 med et liknende design. Der fant vi at hjerneaktivitet knyttet til spedbarns evne til å gjenkjenne objekters form var en sterk prediktor for språklige og kognitive ferdigheter i 6-7-årsalderen.
– Dette er en viktig studie, mener Janne von Koss Torkildsen(Foto: UiO)
Store forskjeller mellom barn
Det er store forskjeller mellom barn når det kommer til språkutvikling.
Et barn som er 16 måneder, kan beherske 100 ord. Et annet barn på samme alder kan ennå ikke ha sagt sitt første ord.
Begge barna er likevel innenfor det som kalles normal språkutvikling.
Dette fortalte professor i barnepsykologi Julien Mayor til forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo i 2023.
Han har vært med på å utvikle en app som kan fortelle foreldrene om barnet deres henger med i språkutviklingen. Appen heter BabyLex.
Noen tar det igjen, men ikke alle
Annonse
Noen barn som skårer lavt på språkutvikling på et tidlig tidspunkt, greier å ta igjen det tapte. Men ikke alle.
Noen kan komme til å slite med lærevansker resten av livet, forteller forskeren i intervjuet.
Han håper at verktøyet de har utviklet kan hjelpe til med å kartlegge barnas språk og lage tiltak som effektivt styrker språkutviklingen.
Svekket språkutvikling har stor innvirkning på utdanning og arbeidsliv for den enkelte. Derfor er det viktig å hjelpe barna, mener Mayor.
