Relasjonen til pedagogen er ekstra viktig for minoritetsspråklige barn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Relasjonen til pedagogen er ekstra viktig for minoritetsspråklige barn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Barn får bedre språk når forholdet til pedagogen er godt

Gode relasjoner mellom barn og pedagog kan bidra til bedre språkutvikling blant minoritetsspråklige barnehagebarn.

Publisert

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger viser at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn.

– Dette resultatet var ikke overraskende med tanke på tidligere forskning. Men resultatene viser i tillegg at en god og nær relasjon mellom pedagog og barn henger sammen med barns vokabular, og da spesielt de minoritetsspråkliges, sier professor Hildegunn Fandrem.

Tidligere forskning har vist at dårlig norsk ordforråd det siste halve året før skolestart, kan gi barna problemer med skriftspråk- og leseutvikling senere.

243 barn

Studien er en mindre delstudie av forskningsprosjektet «Skoleklar». Sammen med spesialpedagog Lene Vestad har Fandrem sett nærmere på forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige førskolebarns selvregulering, ordforråd og relasjon til pedagog.

– Vi ønsket mer kunnskap om eventuelle ulikheter mellom disse to gruppene, slik at man på en bedre måte kan legge til rette for læring for alle barn ut fra deres forutsetninger, sier Fandrem.

Utvalget bestod av 243 førskolebarn fra to kommuner i Rogaland. 31 av disse var minoritetsspråklige. Det vil si barn som har én eller to foreldre som er utenlandske eller selv er av utenlandsk opprinnelse, og med et annet morsmål enn norsk.

Barnas selvregulering og ordforråd ble testet ved hjelp av nettbrett og pedagogene besvarte spørreskjema om deres relasjon til barna.

Forskjeller

– Når vi vet at et dårligere ordforråd kan få konsekvenser for barnas læring i både nåtid og for fremtidig akademisk mestring, er det viktig å finne ut hva man kan gjøre for å forbedre deres læringsforutsetninger, sier Fandrem.

Studien viste en sterkere sammenheng mellom ordforråd og relasjon til pedagog hos de minoritetsspråklige enn hos de majoritetsspråklige.

– Dette funnet var noe mer overraskende, og veldig interessant fordi det gir viktige implikasjoner for praksisfeltet, sier Fandrem.

Forskerne vet ikke om det er en god relasjon til pedagogen som er viktig for språket, eller om pedagogen får god relasjon til de minoritetsspråklige som er gode i norsk.

Voksnes evne til å kommunisere med barn og at de er følelsesmessig tilgjengelig, er viktig for barns evne til å lære språk. 

Forhold til jevnaldrende kan være vanskelig for de minoritetsspråklige barna, mener Fandrem. Derfor blir relasjonen til pedagogen desto viktigere, og får betydning for utviklingen av et godt vokabular på deres andrespråk.

– En god relasjon gjør at pedagogen lettere får innsikt i barnets utfordringer og lettere vil kunne møte barns psykososiale og språklige behov, sier Fandrem.

Pedagogen kan bidra

Fandrem framhever at resultatene sier noe om hva som er spesielt viktig i arbeidet med å utvikle minoritetsspråklige førskolebarns ordforråd.

At pedagogen er følelsesmessig tilgjengelig for barna er viktigst. Det gjør at pedagogen kan fange opp barnets individuelle forutsetninger for læring. 

Strukturert og målrettet stimulering av ordforrådet har betydning, men pedagogen må også være bevisst på hvordan barna utvikler språket i lek og mer ustrukturerte læringssituasjoner.

For eksempel vil det være viktig å snakke med barna om hva de gjør mens de utfører ulike aktiviteter. For eksempel om klærne de tar på seg på vei ut i lek.

– Det handler altså ikke om nye metodiske redskap, men om pedagogens evne til å skape læring ut fra meningsskapende situasjoner for hvert enkelt barn. Det å respondere verbalt på barnas initiativ er helt sentralt, påpeker Fandrem.

Negativ effekt

Dårlige språkferdigheter er hverken bra for læring eller sosial deltakelse.

– Det er derfor viktig å fokusere på språkferdigheter blant minoritetsspråklige allerede i barnehagen, slik at de ved skolestart stiller like sterkt som de majoritetsspråklige, framhever Fandrem.

Hun understreker at det er behov for mer forskning på hvordan relasjonen til pedagog spiller inn på ordforrådet til minoritetsspråklige førskolebarn. Både utvalg og tidsperiode bør utvides, mener forskeren.

Referanse:

Fandrem og Vestad: Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn, Spesialpedagogikk, nummer 1 2015.