Hva sier egentlig engelske dinosaurer?

Når engelske griser sier oink-oink og norske sier nøff nøff, hva sier da engelske dinosaurer?

Dette var en av problemstillingene som dukket opp i løpet av prosjektet Polly put the kettle on, engelsk i barnehagen i Bergstø og Borketun barnehager i Lillesand.

"Polly Elvin lager biscuits."
"Polly Elvin lager biscuits."

Prosjektet begynte i 2002 og ble avsluttet i 2006. Målet har vært at barn mellom tre og fem år skulle møte engelsk regelmessig gjennom lek, og at dette møtet skulle føre til både engelsklæring, språkstimulering generelt og gi kulturelle utfordringer gjennom møtet med engelskspråklig kultur.

To dager i uken

Engelsklærer Polly Elvin har hatt det faglige ansvaret. Det ble bestemt at hun skulle komme to dager i uken til hver barnehage, og at hun fra første stund skulle bruke engelsk i kommunikasjonen med barna.

Samlingene med Polly foregikk på formiddagene på tirsdager og torsdager. Av og til kom imidlertid Polly og ble nesten hele dagen.

Da kunne hun bake engelske påskeboller sammen med barna, lage engelsk juletrepynt, arrangere “tea party” eller dra på engelsk piknik. Også da snakket hun nesten bare engelsk med barna.

Variasjon er viktig

Variasjon har vært vesentlig: Polly varierte mellom fortelling, leker, sanger, sangleker, rim, regler og dialoger; hun brukte ulike ting som duplofigurer, lego, tekanne og kopper, dyrefigurer, kosedyr, bilder, postkort og andre ting fra “engelskveska si” som støtte for det verbale.

Hun la også vekt på at samlingene både bestod av repetisjon og av noe nytt og overraskende.

Det har vært viktig at både personalet, foreldrene og ikke minst barna selv kunne vektlegge engelsk, også når Polly ikke var til stede.

To forskere har fulgt prosjektet, nemlig førsteamanuensis Eva Maagerø fra Høgskolen i Vestfold og høgskolelektor Birte Simonsen fra Høgskolen i Agder.

De vil ut fra observasjoner, loggbøker, intervjuer og samtaler kunne si mye om effekten av prosjektet, men selvsagt ikke kunne overføre resultatene til fremmedspråkslæring og små barn generelt.

Allikevel er det grunn til å tro at andre som arbeider med liknende prosjekter, vil kunne kjenne seg igjen i resultatene fra dette prosjektet.

Ungene lærer engelsk

Et av målene for prosjektet er at barna skal bli glade i å lære språk, og forskerne er godt fornøyd med hva de har lært.

Uttalen er imponerende, det samme er intonasjonen, kanskje delvis fordi disse barna ikke lar seg forvirre av forskjellen mellom skriftbilde og uttale: De aller fleste kan nemlig ikke lese!

Forskning viser også at små barn er dyktige på uttale og intonasjon. Og de har utviklet et helt lite ordforråd til bruk i hverdagslige situasjoner.

Et positivt møte med et nytt språk

Ingen vet hvor mye et slikt opplegg kan bety for barnas forhold til det å lære fremmedspråk seinere, men det forskerne ser, er at ungene gir uttrykk for glede, undring og nysgjerrighet i møtet med det fremmede og nye.

De ler seg skakke av at engelskmenn kan kalle sauer for skip (sheep), og at engelske haner sier cock-a-doodle-doo istedenfor kykeliky! Dette er viktig språkbevissthet.

Barna har likt prosjektet

Alle barna i den ene barnehagen og en stor avdeling i den andre barnehagen har vært med på prosjektet. Noen ganger har et barn vært for slitent, eller vært så fordypet i lek at det ikke passet, men over tid har alle deltatt.

Alt nytt er spennende, men selv om Polly etter hvert ble en kjent gjest, var det alltid morsomt, fordi møtet med henne bestandig bød på overraskelser.

Spredningseffekt

Parallelle prosjekt pågår i Belfast i Nord-Irland (med fransk og irsk) og Cáceres i Spania (med engelsk), og de to barnehagene i Lillesand har kontakt med disse gjennom et treårig Comenius-prosjekt, altså et europeisk samarbeid.

Her følges arbeidet av forskere fra Stranmillis University College og Universitetet i Extremadura, i tillegg til de norske. Engelsk fortsetter i Bergstø og Borketun, men nå som vanlig drift. Og flere barnehager har blitt med.

Powered by Labrador CMS