Jobben med å oversette Pippi til kildinsamisk avslørte av de 30 år gamle ordbøkene som finnes ikke er gode nok. Resultatet ble en ny ordbok, hvor Elisabeth Scheller ved UiT Norges arktiske universitet har ledet redaksjonskomiteen. (Foto: Stig Brøndbo)
Jobben med å oversette Pippi til kildinsamisk avslørte av de 30 år gamle ordbøkene som finnes ikke er gode nok. Resultatet ble en ny ordbok, hvor Elisabeth Scheller ved UiT Norges arktiske universitet har ledet redaksjonskomiteen. (Foto: Stig Brøndbo)

Pippi hjelper truet språk

Takket være 70-årsjubilanten Pippi Langstrømpe har kildinsamisk fått sin første ordbok med fokus på hverdagsspråk. Det kan berge språket fra å dø ut.

Publisert

Spleiselag

Ordboken et resultat av mye frivillig arbeid fra språkidealister i Norge og Russland, samt et norsk-russisk spleiselag mellom Barentssekretariatet, Giellatekno, Institutt for språkvitenskap og Senter for samiske studier ved UiT, Urfolkssenteret i Murmansk (GOBU), Murmansk fylke, Murmansk fylkesregjering og Kolasamenes forbund.

21. mai 1945 år overrakte Astrid Lindgren manuskriptet av Pippi Långstrump til sin datter Karin på bursdagen hennes.

Ingen av dem visste da at 70 år senere skulle denne boka bidra til å redde det truede språket kildinsamisk. I dag er det knapt 100 mennesker som bruker kildinsamisk som sitt hverdagsspråk.

– Men interessen for å lære seg kildinsamisk er økende blant unge mennesker, og da trenger språket både bøker og ordbøker, sier doktorgradsstudent ved Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Elisabeth Scheller.

Hun har jobbet med det kolasamiske minoritetsspråket siden 2003 og var redaktør da tre bøker om Pippi Langstrømpe ble samlet mellom to permer og gitt ut på kildinsamisk i mai fjor.

Pippi – Tār’enč

Sånn ser det ut når Pippi skal invitere sine venner til bursdag. Tullespråket som Pippi brukte er tatt vare på i oversettelsen.
Sånn ser det ut når Pippi skal invitere sine venner til bursdag. Tullespråket som Pippi brukte er tatt vare på i oversettelsen.

Pippi fikk det navnet Tār’enč Kukes’suchchk og ble oversatt til kildinsamisk av Aleksandra Antonova, forfatter, poet, lærer, språkaktivist og skaperen av det kildinsamiske alfabetet. Hun er også forfatter av den nye kildinsamsisk–russiske ordboken: Saam’ – Ruušš Saann’ näkhkh’k.

– Antonova har betydd utrolig mye for å utvikle og holde det kildinsamiske språket levende, sier Scheller.

En gang ble minoritetsspråket snakket over hele Kolahalvøya, men i dag er det stort sett bare i og rundt byen Lovozero at språket blir aktivt brukt.

Her bodde Antonova, her fikk hun språket inn som fag i skolen igjen på 1970-tallet, og her jobbet hun i mange år med å samle mange av de rundt 7500 oppslagsordene som er samlet i ordboken.

God mottakelse

Mottakelsen av Pippi-trilogien var svært god da den kom ut våren 2014. Men unge mennesker som ønsket å lese Pippi på kildinsamisk strevde med gamle ordbøker. Arbeidet med oversettelsen viste at de 30 år gamle kildinsamiske ordbøkene ikke dekker hverdagsspråket i dagens språkdrakt.

– Selv om kildinsamisk har et ungt skriftspråk, er ikke de 30 år gamle ordbøkene dekkende for å kunne lese ei bok som Pippi. De gamle bøkene fokuserer ikke på praktisk bruk av språket og mangler ord som er i bruk i dag.

Den nye ordboken inneholder ord, bøyingsformer og setninger hentet fra Pippi for å vise hvordan grammatikken fungerer.
Den nye ordboken inneholder ord, bøyingsformer og setninger hentet fra Pippi for å vise hvordan grammatikken fungerer.

– Derfor var det viktig at den nye ordboken kom nå, mens de få aktive kildinsamiske språkbrukerne fortsatt lever, sier Scheller.

I den nye ordboken er det tatt med flere eksempler fra Pippi for å forklare bøyning av ordene og for å vise praktisk bruk av språket.

Nettversjon

Årets utgave av ordboken tar for seg ord og oversettelser mellom kildinsamisk og russisk. Til neste år kommer den omvendte: russisk–kildinsamisk.

– Denne blir viktig for å få russiskspråklig samisk ungdom til å ta i bruk kildinsamisk både muntlig og skriftlig, for eksempel når de kommuniserer på sosiale medier, sier Scheller.

Fordi også den unge generasjonen kildinsamer foretrekker internett som arbeidsverktøy, jobber Scheller og det språkteknologiske miljøet Gieallatekno ved UiT – Norges arktiske universitet nå med å få til en nettversjon av ordboken. Her blir det også lydspor med opptak av hvordan språket snakkes i dag.