- Barn som lever i språkstimulerende miljø, knekker lesekoden tidligere enn andre barn, sier førstelektor Hilde Traavik ved Høgskolen i Bergen.

Traavik arbeider først og fremst med fagdidaktikk knyttet til lese- og skriveopplæring.

Hun har skrevet flere bøker om emnet, både fagboka Skrive- og lesestart (Fagbokforlaget 2003) og lærebøker i norsk for småskole- og mellomtrinnet. Hun har selv vært allmennlærer i grunnskolen i over 25 år og ble tidlig fascinert av små barns lese- og skriveutvikling.

Små forskere

- De er jo faktisk små forskere, sier hun.

- For når smårollingene lærer seg å lese og skrive, skjer det ikke over natten. Veien fra å være analfabet til å beherske skriftspråket er en spennende prosess.

- I begynnelsen skriver barna slik de snakker, men etter hvert oppdager de at det ikke er fullt så enkelt. De prøver ut ulike måter å skrive på - de tester faktisk hypoteser - for hvordan ord skrives, og gradvis lærer de seg skriftspråkets normer, sier Traavik.

Leseglede betyr mye

- Å knekke lesekoden tar tid, og det er viktig at barna blir stimulert, blant annet gjennom høytlesing, både på skolen og i fritiden, mener Traavik.

Erfaring og forskning viser at den sikreste veien til skriftspråksbeherskelse er å lese mye.

Elever som frivillig leser minst én time om dagen, skårer høyt på lesetestene. Lavest skårer gutter som leser lite eller ingenting utover det de må i forbindelse med skolearbeidet.

De barna som leser mye blir vanligvis også flinke til å skrive, både med hensyn til innhold og rettskriving. Når vi ser ordene mange ganger, lagres de som minnespor i hjernen, forklarer Traavik.

Avgjørende å kunne lese

Hvorfor er det så viktig at barn lærer å lese og skrive?

- Vi lever i et svært tekstorientert samfunn, og evnen til abstrakt tenking utvikles gjennom å lese og skrive. Disse ferdighetene er viktige for å klare seg i utdanning og yrkesliv og for å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborger.

- Man kan bli hemmet i sin livsutfoldelse hvis man ikke behersker skriftspråket, mener Traavik.

Bokstavlek i barnehagen

Forskning både i Norge og utlandet har vist at tidlig stimulering forebygger lese- og skrivevansker. Hilde Traavik skrev i fjor en artikkel om Gyldenpris barnehage i Bergen (Norsklæreren 2/2004) , der de har satset bevisst på tidlig skriftspråkstimulering.

Alle barna i barnehagen, også de aller minste, leker med bokstaver, de blir lest høyt for daglig og de lærer rim og regler. Slike aktiviteter utvikler barns språklige bevissthet.

Alle seksåringene som sluttet i barnehagen våren 2003 for å begynne på skolen, hadde knekket lesekoden. Spesielt for de tospråklige barna var det nok svært viktig med det lille forspranget de kom til skolen med.

- Det finnes ikke noe bedre leketøy enn ord, siterer Traavik etter en amerikansk pedagog. Iallfall ikke når det gjelder språkutvikling, både muntlig og skriftlig, legger hun til.

Lesing må prioriteres

Nasjonale og internasjonale leseundersøkelser kan tyde på at norske skolebarn leser og skriver dårligere enn før.

- Nå viser slike undersøkelser bare et lite utsnitt av virkeligheten, understreker Traavik.

Men hvis det virkelig er slik at leseferdighetene blir dårligere, mener hun at årsakene er sammensatte. Hun peker på at det i vår tid er mange andre tilbud som konkurrerer om barnas oppmerksomhet. I tillegg mener hun at det blir for lite tid til grunnleggende lese- og skriveopplæring i skolen.

Skoledagen skal romme alt mulig - prosjekter, utedager, ekskursjoner. Traavik mener at det i mange klasser blir det for lite tid igjen til å øve på grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving. Hun er snar med å understreke at hun ikke er imot prosjektarbeid og utedager.

- Det er fint at elevene går ut i naturen, men det må ikke gå på bekostning av arbeid med lesing og skriving. Det må settes av mye tid til høytlesing og til å la elevene oppdage gleden ved lesing, sier hun.

Hun syntes derfor det var gledelig da Byrådet i fjor vedtok at Bergensskolene skal sørge for at elevene har minst 20 minutter med høytlesing eller individuell lesing daglig. I en kronikk i BT (19.09.2004) oppfordret Traavik også foreldrene til å lese høyt for barna sine.

Bibliotekene kuttes

Samtidig er budsjettsituasjonen i Bergensskolen slik at det nå er skoler i Bergen som kutter ned på ressursene til skolebibliotekene. Traavik er ikke glad for slike prioriteringer.

- Det trengs en styrking av slike tilbud, ikke en svekking, mener hun og peker samtidig på at de nasjonale prøvene legger beslag på mange ressurser som heller burde vært brukt til lesefremmende tiltak, som for eksempel godt utbygde skole- og klassebibliotek.

- Bibliotekene av helt avgjørende betydning for å skape leselyst hos elevene, hevder hun.

Tidlig press kan være uheldig

Traavik er skeptisk til den delen av det ferske høringsutkastet til ny læreplan i norsk som legger opp til at det skal være såkalte kompetansemål etter andre klasse. Der går det fram at elevene på dette tidspunktet skal kunne skrive og lese enkle tekster. Hun tror dette vil skape unødig press.

- Barn utvikler seg veldig ulikt, også når det gjelder lesing og skriving. Noen knekker lesekoden når de er tre-fire år, andre når de er åtte-ni. Med et slikt kompetansemål kan barn som bare har en litt sen utvikling, lett bli ofre for negative rolleforventninger. Disse barna må få lov til å bruke lengre tid uten at man kommer trekkende med diagnoser, mener Traavik.

- Det vil være mer i tråd med Opplæringslovens og Læreplanens overordnede prinsipp om tilpasset opplæring for alle elever, sier Hilde Traavik og avslutter med å minne om forfatteren og skolemannen Olav Duuns ord: “Skolen skal gi elevane bilete av seg sjølv som det er oppreising i.”