Det vakte reaksjoner i sommer, da forskning.no meldte at menn og kvinner skravler omtrent like mye.

Bedre blir det vel ikke nå som en ny studie viser at det er mennene som skravler mest.

Forskjellen er riktignok nærmest ubetydelig liten, men tendensen er likevel klar, mener forskerne som står bak arbeidet.

De har tatt for seg det de har klart å finne av tidligere arbeider på feltet, og systematisk kombinert funnene til å danne et generelt bilde av forskjellen mellom menn og kvinners snakkesalighet.

Med kona eller fremmede

Forskerne Campbell Leaper og Melanie Ayres ved University of California Santa Cruz, gravde frem 63 publiserte studier som tok for seg kjønnsforskjeller innen snakkesalighet.

Mennene snakker litt mer enn kvinner generelt, og spesielt i bestemte sammenhenger, som når de snakker med kona eller med fremmede. Kvinnene snakker mer til barna sine og til studievenner.

Med nære venner og familie var det veldig lite forskjell mellom kjønnene når det gjaldt mengden snakk.

Tilknyttede eller påståelig

Det var imidlertid ikke alt. Forskerne undersøkte nemlig også forskjellige måter å bruke språket på.

De så spesielt på såkalt tilknyttende (affiliative) språk - verbale handlinger som bekrefter talerens tilknytning til lytteren, og såkalt påståelig (assertive) språk - verbale handlinger som søker å påvirke lytteren.

De fant frem 47 publiserte undersøkelser som testet for kjønnsforskjeller innen tilknyttende språk. Eksempler er ros, anerkjennelse, samarbeid, aktiv forståelse, enighet eller uttrykk for solidaritet og støtte.

Når det gjaldt påståelig språk fant de 39 publiserte studier som testet for kjønnsforskjeller. Eksempler er imperative utsagn eller direkte forslag, beskrivende utsagn eller forklaringer, å meningsytringer, kritikk eller misnøye.

Forskerne fant for eksempel at når kvinner snakker med fremmede, er de mer snakkesalige når det dreier seg om tale som bekrefter forbindelsen til lytteren. Menns tale, derimot, fokuserer mer på å påvirke den fremmede tilhøreren.

Generelt brukte kvinner mer tilknyttende språk enn menn, og menn brukte litt mer påståelig språk enn kvinner. Disse forskjellene ble imidlertid reversert i bestemte sammenhenger.

- Tilbakeviser stereotyper

- Disse funnene tilbakeviser forenklede stereotyper om kjønnsforskjeller innen språkbruk, sier Leaper og Ayres i en pressemelding.

- Ideen om at kvinnens hjerne er bygget for å systematisk snakke mer enn menn, lar seg vanskelig forene med funnet om at kjønnsforskjeller forsvinner og dukker opp igjen, alt ettersom hvilken sammenheng interaksjonen foregår i, sier de.

- Resultatene av meta-analysen styrker argumentene for sosiale heller enn sterke biologiske påvirkningsmekanismer for kjønnsforskjeller i språkbruk, mener forskerne.

- For å forstå kjønnsrealterte variasjoner i sosial oppførsel, trenger vi å formulere bedre og ta med i beregningen en kombinasjon av kulturelle, institusjonelle, interpersonelle, individuelle og biologiske faktorer, konkluderer de.

Hard nøtt

Noen myter er tøffere å knekke enn andre, og dette har tydeligvis vært en hard nøtt for mange.

Diskusjonen som oppstod i sommer replikkutvekslingen i Dagbladets debattforum viser i alle fall at temaet setter mange følelser i sving.

Referanse:

Campbell Leaper og Melanie M. Ayres; A Meta-Analytic Review of Gender Variations in Adults’ Language Use: Talkativeness, Affiliative Speech, and Assertive Speech; Personality and Social Psychology Review, Vol. 11, No. 4, 328-363 (2007) DOI: 10.1177/1088868307302221, 2007.