Norge har i 2016 opplevd en nedgang i antall asylsøkere på 90 prosent. Det kommer nå færre asylsøkere hit enn det har gjort på 20 år. Hvor mye er Sylvi Listhaug årsak til nedgangen og hvor mye betyr andre faktorer? forskning.no har spurt tre innvandringsforskere. (Foto: Terje Bringedal, VG, NTB/scanpix)
Norge har i 2016 opplevd en nedgang i antall asylsøkere på 90 prosent. Det kommer nå færre asylsøkere hit enn det har gjort på 20 år. Hvor mye er Sylvi Listhaug årsak til nedgangen og hvor mye betyr andre faktorer? forskning.no har spurt tre innvandringsforskere. (Foto: Terje Bringedal, VG, NTB/scanpix)

Debattinnlegg: Å beskylde Sylvi Listhaug for «hatretorikk» utvanner begrepet

Lemfeldig bruk av begrepet «hatretorikk» uthuler det. Ukritisk bruk tømmer det for innhold. 

Publisert

Følg hele hatretorikk-debatten:

Begrepet «hatretorikk» er viktig. Det omfatter ytringer som angriper og dehumaniserer mennesker eller grupper basert på hvem de er – etnisitet, religion, kjønn, legning, funksjonsevne og så videre.

Bruker vi begrepet «hatretorikk» om ytringer, definerer vi hva som ikke skal være tillatt å si i samfunnet vårt.

På grunn av begrepets helt spesielle referanse og innhold, er det viktig at vi bruker «hatretorikk»-begrepet når det er passende. Lemfeldig bruk av betegnelsen uthuler det. Ukritisk bruk tømmer det for innhold.

Dersom vi omtaler ytringer som ikke er hatefulle som hatefulle, kan det føre til at vi over tid ikke lenger har det like klart for oss hva hat egentlig er. Det vi unngå.

Sylvi Listhaugs blir beskyldt for å ytre seg hatefullt

Vår bekymring for utvanning av «hatretorikk»-begrepet skyldes at Sylvi Listhaug blir beskyldt for å ytre seg hatefullt.

I kronikken på NRK Ytring 8. september skriver vi at Listhaugs retorikk både er konfronterende og splittende, men at den ikke er hatefull. Hun angriper ikke mennesker og grupper basert på hvem de er.

Professor Anne Birgitta Nilsen er uenig med oss i et debattinnlegg på forskning.no. Hun mener Listhaugs ytringer er hatefulle. Hun begrunner det ved å trekke frem blant annet Listhaugs bruk av ordet «parallellsamfunn»:

«Listhaugs argumentasjon er egnet til å skremme folk. Ordet parallellsamfunn gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold. Mange vil nok derfor mene at Listhaugs bruk av ordet parallellsamfunn sorterer under hatretorikk (…)»

Nilsen mener ordet «parallellsamfunn» er et uttrykk for «hatretorikken» til Listhaug. Mener hun også at det er et uttrykk for «hatretorikken» til Erna Solberg? I fjor skrev statsministeren en kronikk i Aftenposten med tittelen: «Vi skal ikke ha parallellsamfunn i Norge.» Eller hva vil hun si til det svenske partiet Liberalerna, søsterpartiet til Venstre i Norge, som i sitt partiprogram vil «stoppa utvecklingen mot fler parallella samhällen i Sverige.»

Kroneksempel på uthulingen av begrepet

Ifølge Nilsen skal ytringer som gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold stemples som hat. Det skal gå under kategorien for hva vi ikke skal tillate at noen sier. Slike vilkår for det offentlige ordskiftet er godt kjent fra Sverige. Vi ønsker å motarbeide svenske tilstander i offentlig debatt. Der viftes det uhemmet med rasisme og fascisme-påstander i ansiktet til alle som har kritiske refleksjoner over/om migrasjonspolitikken.

Et eksempel på en fornuftig stemme fra svensk venstreside er kommentatoren Ann-Charlotte Altstadt. Hun maner til besinnelse i ordskiftet mennesker i mellom, i en kronikk i nyhetsmagasinet Fokus.

Nilsens eksempel på Listhaugs hatretorikk, mener vi er et kroneksempel på den uthulingen av begrepet som vi er så bekymret for. Hvis vi er enige om at feil bruk av begrep tømmer begrep for innhold, og dessuten at «hatretorikk» er et viktig begrep som gjør det mulig for oss å skille ut og avdekke ytringer som ikke bør tillates i et demokratisk ordskifte, bør vi også være enige om å tenke oss litt grundigere om før vi beskylder den splittende, kontroversielle og provoserende statsråden Listhaug for å bruke hatretorikk.