Under valgkampen i 2017 ble Sylvi Listhaug anklaget for å bruke hatretorikk for å fremme sin sak. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Slik virker hatretorikken

Debattinnlegg:

En professor og en retoriker har avvist Arbeiderpartiets påstand om at Sylvi Listhaug bedriver hatretorikk. Men har de rett?

12.9 2017 15:43

Arbeiderpartiet påstår at Sylvi Listhaug bedriver hatretorikk, mens professor Kjell-Lars Berge og retoriker Fillip André Baarøy avviser påstanden i en kronikk på NRK Ytring. I denne diskusjonen savner jeg en definisjon og en nærmere redegjørelse for hva hatretorikk er. Det kan synes som om partene snakker om to forskjellige ting. Da blir det vanskelig å vurdere hvorvidt professoren og retorikeren eller Arbeiderpartiet har rett.

Det har vært forsket mye på hatretorikk og det finnes følgelig mye kunnskap om fenomenet. Jeg er selv en av dem som har bidratt til denne forskningen, blant annet i boka jeg skrev i 2014 som har tittelen Hatprat. En av de mest siterte bøkene internasjonalt om hatretorikk er imidlertid boken LTI: tredje rikets språk : [lingua Tertii imperii] skrevet av lingvisten Victor Klemperer etter andre verdenskrig.

Små doser med arsenikk

I boka sammenligner Klemperer hatretorikk med små doser arsenikk. Små enkeltdoser gjør tilsynelatende ingen skade, men på et tidspunkt virker denne giften, skriver han.

Om Hitlerregimets propaganda sier Klemperer at det ikke var den enkelte talen, et bestemt flygeblad, en artikkel eller en plakat som var Hitlerregimets sterkeste propagandamiddel og som beredte grunnen for massemordet på jødene. Det var enkelte ord, fraser og setningstyper som ble innført gjennom gjentatte repetisjoner, og som så ble tatt i bruk av et større publikum.

Ord kan på den måten bli styrende for folks tanker og følelser. Hatretorikken benyttes for å etablere og styrke inngrupper og utgrupper. Språkbruken skaper avstand til utgruppen og nærhet til inngruppen.

Hatretorikken hører sammen med polariseringen mellom «oss» og «dem», mellom inngrupper og utgrupper der det utmales skremselsbilder.

Rammer et individ eller en gruppes verdighet

I Norge brukes gjerne termene hatretorikk og hatytringer om hverandre. Likestillings- og diskrimineringsombudet definerer hatytringer slik:

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn- som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.

LDO sin definisjon er kunnskapsbasert og i tråd med anerkjent internasjonal forskning på feltet. Hatretorikkens fremste kjennetegn er at den rammer et individ eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet. Den fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av en gruppe. Resultatet er utenforskap og splittelse i samfunnet.

Har som mål å nå de negative følelsene

De negative følelsene i hatretorikken kommer gjerne til syne gjennom usedvanlige og oppsiktsvekkende språklige uttrykk som tiltrekker seg oppmerksomhet. Språkbruken kjennetegnes av det som i retorikkens termer kalles for patos-appeller, og det er særlig folks negative følelser disse følelsesappellene har som mål. Emosjoner som hat, frykt, irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mistillit er eksempler på følelser det siktes mot gjennom gjenkjennelige bilder.

Gjennom hatretorikk vekkes og forsterkes potensielt disse negative følelsene overfor bestemte individer og grupper.

Så kan vi spørre oss om Listhaug fører en retorikk som er egnet til å ramme en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet og om Listhaugs retorikk sikter mot folks negative følelser, holdninger og oppfatninger av en gruppe.

Listhaugs retorikk har elementer fra hatretorikken

Ordene snikislamisering og parallellsamfunn er kjente ord fra Frp sin retorikk. Ordene og måten de blir brukt på er egnet til å mistenkeliggjøre innvandrere, og muslimer spesielt, fordi ordene kan vekke og forsterke en frykt for muslimene. Listhaug bruker for eksempel parallellsamfunn som et argument for sin strenge asylpolitikk.

I den sammenheng har Sylvi Listhaug blant annet sagt at «Man får en opphopning av personer med innvandringsbakgrunn på ett sted, som gjør at det utvikler seg parallelle samfunn».

Listhaugs argumentasjon er egnet til å skremme folk. Ordet parallellsamfunn gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold. Mange vil nok derfor mene at Listhaugs bruk av ordet parallellsamfunn sorterer under hatretorikk, og at hennes politiske retorikk i alle fall har elementer fra hatretorikken.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.