Japans ambassadør i Norge, Hisao Yamaguchi, var på besøk ved Universitet i Stavanger tirsdag 16. september 2008. Han presenterte Japans nyere historie og nåværende utenrikspolitikk for interesserte og for studenter som kan tenke seg et opphold i Japan.

Det snakkes mye om Kinas økonomiske vekst, men Japan har vært en økonomisk stormakt i flere tiår. Landet er i dag verdens nest største økonomi, etter USA. Japans bruttonasjonalprodukt er større enn både Kina og Indias til sammen.

Med Kina som en kommende økonomisk stormakt, står Japan overfor flere utenrikspolitiske spørsmål.

Hvordan skal Japan forholde seg til et mektigere Kina, både økonomisk og militært? Hvordan skal nasjonalistiske motsetninger håndteres? Skal Japan bli mer direkte involvert i sikkerhetspolitiske spørsmål?

Store omveltninger

I foredraget minnet ambassadøren oss om at Japans utenrikspolitiske historie har vært preget av store omveltninger. Landet har hatt perioder med høy vekst, men også ødeleggende krig.

Etter gjenopprettelsen av den japanske keiserens makt i 1868, hadde Japan 40 år med hurtig modernisering og økonomisk vekst. Så fulgte krigen mot Russland i 1905, før nye 40 år med rask modernisering.

Ambassadøren ga en kort analyse av grunnene til at Japan gikk med aksemaktene under den andre verdenskrig. Deretter fulgte nye 40 år med vekst og modernisering frem til den økonomiske nedgangen på begynnelsen av 1990-tallet.

Ønsker plass i sikkerhetsrådet

- Gjennom sine erfaringer har Japan blitt et moderne demokrati som legger vekt på å overvinne nasjonalisme og ekstremisme, og som avstår fra væpnet konflikt og å produsere eller handle med våpen, sa ambassadøren.

Japan søker ikke hegemoni i Asia, men ønsker å forbli en stabiliserende faktor i regionen.

Dette er hovedgrunnene til at Japan nå ønsker å bli medlem av FNs sikkerhetsråd.

Flere velger japansk

På tross av at Japan er fjernt fra Norge, og har en historie og kultur som mildt sagt er forskjellig fra vår egen, velger flere og flere å studere japansk.

- Tallet på søkere har gått veldig opp de siste årene, både på japansk og kinesisk, sier Mona Bjørbæk, studiekonsulent ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Hver høst tas det opp 75 studenter i både japansk og kinesisk. Det er bare en liten del av alle dem som søker seg til disse studiene.

- Mange av studentene våre har blitt kjent med japansk gjennom populærkultur som animasjonsfilm, tegneserier og popmusikk, sier Bjørbæk. Det ikke først og fremst en jobb i næringslivet som lokker dem, selv om en del går den veien.

Lite frafall

Japansk regnes som et av de mest krevende språkene som universitetet kan tilby. Likevel er frafallet av studenter mindre enn på andre språkstudier.

- De aller fleste som studerer japansk tar sitt tredje semester i Japan. Det er nødvendig for å beherske språket muntlig. Oppholdet i Japan bidrar nok også til at mange fortsetter videre, sier Bjørbæk.

Etter bachelorgraden er det mange av japanskstudentene som tar et ekstra år i utlandet. Lånekassen støtter dette. Disse studentene følger studieopplegget på universitetet de oppholder seg på.

Flere muligheter

Siden bachelorstudentene i japansk har økt i antall, er det også flere som går videre til masterstudiene i japansk eller Øst-Asiatiske studier.

Etter fullført grad jobber japanskstudentene som oversettere, i ambassader, ved ulike kulturelle institusjoner, eller i internasjonalt næringsliv.

- Det er veldig gøy at fagene våre har blitt så store, med masse entusiastiske studenter, avslutter Bjørbæk.

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen tilbyr studier i japansk. Japans ambassade tilbyr stipender til dem som vil studere japansk språk eller kultur i Japan i et år, eller ta en hel grad ved et japansk universitet.

I tillegg formidler ambassaden plasser til en to ukers studietur til Japan for studenter fra hele Europa.