På tvers av landegrenser og stridigheter har alle språk ifølge amerikanske forskere én ting felles: De er lykkelige av natur. (Foto: Microstock)
Språkene er naturlig lykkelige
Vi bruker flere positive enn negative ord. Derfor fastslår amerikanske forskere at verdens språk har en naturlig tendens til å være «lykkelige». Konklusjonen møter motstand.
Big data
Big data er enorme datasett som teknologien har gjort det mulig å samle inn. Det kan være registrering av mobiltelefoner, kredittkortkjøp, hjerterytmer, kaloriinntak eller mye annet. Den store datamengden gjør det mulig å se nye mønstre.
Byplanleggere kan for eksempel bruke observasjoner av mobiltelefoner til å finne ut hvor det ofte oppstår bilkø, eller hvor det mangler bussruter. Ved å utnytte kunnskap om hvordan folk beveger seg rundt i en by, kan de gjøre den bedre.
I helsevesenet gjør store datamengder om symptomer det mulig å gjenkjenne mønstre og forutsi sykdommer.
Bedrifter kan bruke kunnskap om kundene til å anbefale produkter for dem. Det gjør blant annet strømmetjenesten Netflix.
Er det mulig også å måle lykke ut fra språket?
Forskere fra University of Vermont i USA har forsøkt. De konkluderer med at språk generelt har flest positive ord og dermed en naturlig tendens til å være «lykkelige».
Flere positive ord
– Vi så på ti forskjellige språk. På alle de måtene folk uttrykte seg på, brukte de flere positive enn negative ord, sier lederen av studien, professor Peter Dodds, i en pressemelding.
Det er imidlertid ikke alle som er enige i konklusjonen.
– Man kan ikke si at språk har en tendens til å være mer lykkelige bare fordi det er flere positive ord, sier Anna Vibeke Lindø, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet. Hun innrømmer imidlertid at forskernes datagrunnlag og matematiske metoder er «imponerende».
Den amerikanske forskergruppen analyserte tusenvis av ord i noen av verdens mest utbredte språk.
100 000 000 000 Twitter-ord
Forskerne tok utgangspunkt i en påstand fremsatt allerede i 1969: Det finnes en universell tendens å bruke positive ord. De ville undersøke dette ved hjelp av «big data».
Først valgte de ut ti av de mest brukte språkene i verden: engelsk, brasiliansk portugisisk, kinesisk, spansk, fransk, tysk, arabisk, indonesisk, russisk og koreansk.
Deretter undersøkte de forskjellige uttrykksformer i språkene: Twitter, bøker, musikktekster, filmtekster og så videre. De samlet blant annet inn over 100 milliarder ord fra Twitter.
De 10 000 vanligste ordene ble valgt ut, og folk med språket som morsmål ble satt til å bedømme og rangere ordene fra svært positive til svært negative. Til sammen ble det gjort fem millioner vurderinger, og de fleste var positive.
– Tatt ut av sammenhengen
Anna Vibeke Lindø er imidlertid ikke helt fornøyd.
– Jeg er ikke enig i at man ut fra denne metoden kan konkludere med at språk generelt heller mot lykke. Problemet er at konteksten mangler, sier Lindø.
– De behandler språket som et enkelt instrument som kan behandles med en matematisk metode. Språket er mye mer komplekst enn som så, sier Lindø.
Må ut i virkeligheten
Lindø mener forskerne må koble resultatene med verden omkring dem.
– Det er et imponerende stykke arbeid de har utført. Problemet er at de peker ut ord i et laboratorium. Det blir noe helt annet i virkeligheten, sier Lindø.
Peter Dodds og kollegaene hans mener derimot at resultatene er tydelige.
– Studien bidrar til debatten om menneskets evolusjon. Vår sosiale natur ser ut til å være innebygget i språket vårt, sier forskerne.
Referanse:
Peter Sheridan Dodds mfl.: Human language reveals a universal positivity bias, Proceedings of the National Acadamy of Sciences (PNAS), DOI: 10.1073/pnas.1411678112
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
