Lærere er bekymret over elevenes snakkeferdigheter. Ungdommer blander norske og utenlandske ord i dagligtalen. Ifølge ekspertene lever imidlertid språket vårt i beste velgående.

- Å fremheve talemålet fra en tidsperiode som “bedre” er i det hele tatt en ganske tvilsom øvelse, mener Brit Mæhlum, professor i nordisk språkvitenskap ved Nordisk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Umulig å sammenligne

- Påstander som dette har kommet til alle tider, men er ytterst vanskelig å belegge vitenskapelig. Hvordan skulle en kunne sammenlikne ordforrådet fra én periode til en annen? Selve ordforrådet er jo noe som endres i forhold til de materielle omgivelsene, og det varierer dessuten fra person til person og fra miljø til miljø, påpeker hun.

- Dette er fenomener som mange ynder å snakke om, og som også gjerne blir omtalt som slurv og munnslapphet. Når en går nærmere inn på fenomenene, viser det seg imidlertid at de nye trekkene har en viktig funksjon i talespråket.

Stadig forandring

- Det mest konstante med talespråket er at det er i forandring. Folk kommuniserer alltid språklig på den “beste” måten til enhver tid, supplerer Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.

- Mye av ordforrådet som gjelder det gamle jordbrukssamfunnet forsvinner ganske raskt, mens begreper knyttet til for eksempel livstilværelse og opplevelse kommer til.

- I stedet for å si at vi er blitt dårligere til å uttrykke oss muntlig, kunne en like gjerne argumentere for at vi kanskje er blitt bedre til å formulere oss, sier Mæhlum.

- Det er flere forhold både i utdanningssystemet og i den generelle samfunnsutviklingen som kunne tilsi en slik utvikling.

Større vokabular

Men hva da med unge som ikke lenger “kjøper sjokolade”, men “sjøper sjokolade”? Det må jo bevise at vi mister spesielle lyder og nyanser, og får et fattigere språk? De første tilfellene av “sj” i stedet for “kj” dukket imidlertid opp allerede rundt 1964, viser språkforskning.

- Blanding av kj- og sj-lyden brukes som argument for at ungdommer er slurvete og likegyldig. Jeg vil påstå at ungdommer i dag har et mye større vokabular enn det de hadde før, sier Akselberg.

Han viser til at ungdommer nå utsettes for flere inntrykk og stimuli enn tidligere, som i sin tur krever flere språklige begreper.

“Sjino” om 250 år

I tilfellet “sjøpe” og “sjino” kan det uansett ta sin tid før det får gjennomslag.

- Om 250 år har kanskje all norsk gått over til å si ?sjino’ ”, spekulerte professor Helge Sandøy i Norsk Språkråds organ “Språknytt” i 2002.

- Vi ser nemlig av andre språkendringer at så lang tid må det ta før språket over hele landet har gjennomført et nytt trekk. Ofte stopper det før det går så langt, og da får vi en ny dialektgrense.

Stadig endring

Når samfunnet forandrer seg, forandres måten vi snakker på. Norge har gjennomgått enorme endringer de siste 100 årene. Folk flytter mer, bor mer i byer, utdanner seg mer. Vi har fått bilisme, massemedier og globalisering. Dermed kunne man forvente store endringer også i språket.

- Vi kan nok si at det mest interessante språkspørsmålet er: Hvorfor forandrer ikke språket seg mer enn det gjør? spør Sandøy i Språknytt.

Utjevnet språk

- Alle språk endrer seg stadig, men farten kan være forskjellig. Hvis for eksempel ulike folkegrupper samles i ett område, kan språket endres hurtigere, sier Akselberg.

Dette har skjedd i nyere tid med sentralisering inn til byene. Vi har fått tendenser til en felles regionsdialekt i store befolkningssentre som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Konservative “riksmålsdialekter” er på vei ut, mens mer folkelig mål dominerer.

- Ønsker man å oppsummere de siste 50 årene, kan man altså peke på tendensen til både regional og sosial utjevning, skriver Helge Sandøy.

SMS-vokabular

Nye måter å kommunisere på har medført nye omgangsformer. E-post har ført til en mer muntlig måte å skrive på, mens SMS-meldinger “introduCrT 1 hlt nytt sprk”. Får disse endringene i skrift også noe å si for ordforrådet vårt?

- Det tviler jeg veldig på, sier Brit Mæhlum.

- Derimot har jeg hørt om lærere som mener å se elementer av SMS-språket i elevers skriftlige arbeider. Men problemet skal ikke være påtrengende.

Sammenlignet med snakking er disse nye formene for kommunikasjon rett og slett for lite effektive til å kunne påvirke i særlig grad, mener Akselberg.

Godt norsk i 1 000 år

Men med stadige endringer i måten vi snakker, globalisering og internasjonalt sterk engelsk dominans - hvor mange år har det norske målet før det går på dunken? Det er ingen grunn til pessimisme, ifølge Akselberg.

- Min spådom er at norsk språk eksisterer om 100 år, 200 år, 1 000 år. Skulle det forsvinne før den tid, må vi enten være deportert eller okkupert av en annen makt.

Og skulle det skje, har vi vel annet enn “sj” og “kj” å bekymre oss over?