«Hvorfor har det ikke vært noen kvinner på månen? Fordi den ikke må vaskes ennå».

Hvis du er en mann som ler ekstra hjertelig av vitser om damer som vasker eller lager smørbrød, er du kanskje ikke så trygg på din egen maskulinitet som du liker å tro. Eller kanskje frykter du at kompisene dine ikke ser på deg som en av gutta.

Da blir det enda lettere å knekke sammen av en vits om kvinner som er dårlige til å parkere og menn som har sex med andre menn, bare for å vise at du er en ordentlig mannemann.

– Menn som er usikre på mannsrollen, er mer tilbøyelig til å reagere på måter som forsvarer og gjenoppretter deres truede maskulinitet, skriver forskerne bak en ny studie fra Western Carolina University.  

Menn som både er usikre og føler at maskuliniteten deres er truet, synes nemlig det er morsommere med vitser som gjør narr av kvinner og homofile, ifølge forskningsartikkelen.

– Det virker som om disse mennene forsøker å distansere seg fra trekk de helst vil avkrefte, ved å vise hvor mye de liker kvinne- og homofiendtlige vitser, sier Emma O’Connor i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Sex Roles.

Kartla holdningene til mannsrollen

I den nye studien ble 387 menns holdninger til kvinner, homofile og deres egen mannsrolle kartlagt gjennom en nettbasert, betalt spørreundersøkelse.

Deltakerne måtte si hvor enige de var i påstander som at kvinner forsøker å få makt og kontroll over menn og at de holder mennene sine på stramt bånd når de først har fått dem på kroken.

Påstander som «Det er ganske lett for en mann å miste sin status som mann» og «Noen gutter blir aldri ekte menn, uansett hvor gamle de blir» ble brukt for å måle hvor vanskelig og utsatt forsøkspersonen mente mannsrollen var.

Ga tilbakemelding om feminin personlighet

Deretter truet forskerne manndommen til de uvitende deltakerne. Etter å ha fullført personlighetstesten fikk noen av deltakerne beskjed om at de hadde en svært feminin personlighet som liknet mye på en kvinnes.

Men i tilbakemeldingen sto det også at spørreundersøkelsen trengte mer informasjon. Forsøkspersonene fikk beskjed om at humoren deres måtte måles for at resultatene skulle være sikre. Var de egentlig så feminine som de virket?

En annen gruppe fikk ingen tilbakemelding på testen, slik at forskerne hadde noe å sammenligne med.

Brukte vitsene for å vinne tilbake manndommen

Rett etterpå måtte mennene gi karakter til tjue vitser, som enten handlet om kvinner, homofile, muslimer eller noe forskerne mente var et trygt, nøytralt tema.

De av deltakerne som hadde fått beskjed om at de hadde en feminin personlighet og som dessuten var utrygge på mannsrollen fra før, syntes vitsene om homofile og kvinner var morsommere enn resten av de spurte.

Beskjeden om at de var feminine påvirket ikke hva de spurte syntes om vitsene som handlet om muslimer og nøytrale tema. Hvis mennene var trygge på mannsrollen, reagerte de i mye mindre grad på å bli kalt feminine.

Bruker humor for å vise at vi er del av en gruppe

Når menn vitser om kvinner, er det ikke noe de gjør bare for å være kjipe. Det har en sosial funksjon.

I 2008 gikk forskerne Mark A. Ferguson og Thomas E. Ford gjennom forskningen på nedsettende humor. Ford har forsket på denne typen humor siden 1990-tallet, og har også vært med på det nye eksperimentet fra Western Carolina University.

Selv om forskningen viser at nedsettende humor kan være en måte å spre negative stereotyper eller gi uttrykk for subtile fordommer, er ikke intensjonen alltid vond, ifølge forskerne.

• Les mer: Hva er en god vits om kvinner?

Vitsene er noe vi i hovedsak kommer med for å skille vår egen gruppe fra en annen, på en måte som føles trygg. Den forankrer vår sosiale identitet som menn blant gutta. Det samme gjelder hvis kvinner henger sammen og vitser om menn.

– Dette er noe vi har sett på ganske lenge i humorforskningen, sier Kai Hanno Schwind til forskning.no.

Han forsker på humor og er førsteamanuensis ved høyskolen Westerdals i Oslo. Han har ikke lest studien, men mener at funnene passer godt med det humorforskerne kaller overlegenhetsteorien.

– Hvis vi gjør narr av en gruppe, så er det først og fremst for å posisjonere oss selv. Det handler om gruppebekreftelse. Vi prøver å skille vår gruppe fra den andre, forklarer Schwind.

Ikke all humor kan bli forklart på denne måten, men humor som er rasistisk eller sexistisk skyldes ofte trangen til å skille «oss» fra «dem».

Schwind mener denne typen humor også kan brukes av folk som vil ta tilbake makten hvis de er blitt utsatt for hån og stereotypiske holdninger. Men da må det være noen i den utsatte gruppen som kommer med vitsen.

– Veldig forenklet sagt kan du si at når en homofil mann vitser om at han har stereotypiske homofile trekk, da tar han tilbake kontrollen over situasjonen. Dette er også noe vi kjenner fra forskningen innenfor sosiologien, sier Schwind.

Referanser: 

Emma C. O’Connor mfl. Restoring Threatened Masculinity: The Appeal of Sexist and Anti-Gay Humor. Sex Roles, 2017. doi: 10.1007/s11199-017-0761-z.

Mark A. Ferguson og Thomas E. Ford. Disparagement humor: A theoretical and empirical review of psychoanalytic, superiority, and social identity theories. Humor, 2008. doi: 10.1515/HUMOR.2008.014 (Fulltekst utenfor betalingsmur)