Mange menn ler av kvinnediskriminerende humor. Kvinner smiler stivt, gjør en grimase, ler kunstig eller blir sint. (Foto: Shutterstock / Scanpix)

Hva er en god vits om kvinner?

Redaktøren har ordet: Er kvinner humørløse som ikke tåler litt munter fleiping fra en nobelprisvinner?

Nobelprisvinner Chris Pissarides endret stemmen på Apple-tjenesten Siri fra kvinne til mann. «Du stoler mer på stemmen til en mann», sa han fra scenen på Starmus-festivalen som pågår i Trondheim.

Det skapte reaksjoner i salen og noen av tilskuerne gikk. Deretter gikk debatten i sosiale medier.

Noen mener at Pissarides fornærmer halve jordas befolkning, som astronomen Jill Tarter:

Andre mener at kvinnene som reagerer er hårsåre og må tåle det som var ment som en vits fra Pissarides side.

Kvinner tåler for mye

La oss slå fast med en gang: kvinner er enormt tolerante når det gjelder humor som går på bekostning av kvinner. Antagelig for greie.

En god dose toleranse er helt nødvendig for å fungere i samfunnet. Om kvinner skulle bli sure eller krenket av hver eneste vits om kvinnelige sjåfører, kvinnelige hjerner, feminister, svigermødre, tjukke kvinner, blonde kvinner, sinte kvinner, lite pene kvinner, rynkete kvinner, kåte kvinner, voldtatte kvinner og så videre, ville deres sosiale liv gå i stå og stressnivået gått i taket.

Det ville vært en heldagsjobb å slå ned på alle gangene vold mot kvinner er brukt som underholdning i litteratur, film, serier og musikkvideoer.

Så kvinner tåler mye. Men noen ganger er det nok.

Arrangørene ba om trøbbel

Det ble det på Starmus-festivalen. Mange fagfelt har vært mannsdominerte. Kvinner har måttet jobbe hardt for å komme inn og fram. Det gir slitasje.

Og når arrangørene attpåtil setter sammen et helmannlig panel, ber de om trøbbel og senker kvinners toleranse for hva som kommer fra scenen.

Det er vanskelig å vite akkurat når kvinners tålmodighet tar slutt og når det skjer med flere kvinner samtidig. Men plutselig brister dammen, plutselig gidder ikke kvinner mer.

Det skjedde på Starmus. Det har skjedd før. Det kan skje når som helst igjen.

Pissarides skjønte ikke hva som traff han. Han var jo bare munter. En av de andre paneldeltakerne, Neil deGrasse Tyson, prøvde å forklare:

«Mer enn en gang har du fra scenen kommet med nedsettende kommentarer om kvinner».

«Hvilke kommentarer?» spurte Pissarides.

«Det er en del av problemet», svarte Tyson. «Du skjønner ikke engang at du har gjort det.»

Farlig å fleipe?

Så kan da ikke menn fleipe om kvinner uten å møte reaksjoner?

Hva vi oppfatter som morsomt avhenger av hvem vi er som enkeltpersoner og hvilken gruppe vi tilhører.

Det som er morsomt for en hvit mann, kan være krenkende for en svart mann.

En rullestolbruker kan fortelle en rullestolvits, men det kan bli kleint om en person med friske bein forteller samme vitsen.

En kvinne på seksti kan ha god rynkehumor, men bli fornærmet om hennes mannlige sjef synes kvinners rynker er vitsbare.

Pissarides lo fortsatt da han møtte forskning.nos journalist etter paneldebatten: «Synes du jeg fornærmet halve verdens befolkning?» humret han. Og han hentet støtte hos flere gutter som hadde hørt på. De hadde skjønt vitsen og sa at det var ingen grunn til bekymring.

Menn kan forsikre hverandre om at det bare er moro. Men i møte med diskriminering i vitseform må kvinner ta et valg: Du må le med eller bli erklært som sur kjerring.

Vitser skjuler fordommer

Folk med fordommer vil ofte skjule holdningene sine, skriver professor i psykologi Thomas E. Ford i The Conversation. De er redd for kritikk. Men om de oppfatter at de har sosial aksept, vil de dele holdningene sine.

Diskriminerende vitser er en måte å få ut fordommene på, som virker ufarlig og som til og med kan få folk til å le.

Og det finnes en rømningsvei om noen reagerer negativt: det var jo bare en vits, har du ikke sans for humor? Han med fordommer slipper unna, hun som reagerer får skylden.

Flere forskere har sett på sammenhengen mellom menns holdninger til kvinnediskriminerende humor og deres holdninger til kvinner, overgrep og vold.

Flere studier konkluderer med at menn som drar dårlige vitser om kjønn, også har mer fiendtlige eller diskriminerende holdninger til kvinner, og at det er mer sannsynlig at de tror på voldtektsmyter eller har et mildere syn på alvorlighetsgraden i en voldtekt.

Det er ikke sannsynlig at kvinnediskriminerende humor fører til overgrep eller at de skaper fordommer der de ikke fins. Men de kan øke toleransen for diskriminering og befeste og øke fordommer.

Humorpoliti?

I slike debatter kommer ofte innvendingen: skal vi få et humorpoliti? Er det ikke lov å le?

Det er grunn til frykt om humor skulle bli hardt regulert. Humor har styrket folk i diktaturer og fangenskap. Humor har flyttet grenser. Humor kan vise fram diskriminering og undertrykkelse på snedige og nye måter.

Men det er egentlig ikke veldig vanskelig. Er du usikker på om en humoristisk bemerkning eller en vits kan fornærme kvinner eller en minoritetsgruppe? Sjekk med de som er fokus for vitsen. Ler de ikke, så velg en annen.

Arrangørene beklager

Pissarides’ fleiping om kvinners troverdighet skapte debatt og avisoppslag.

Når en taler dummer seg ut, kommer konferansearrangører i klemma. Skal de ta hensyn til den inviterte gjesten eller de i publikum som reagerer negativt? Ofte blir det noe vassent midtimellom.

Men Starmus-arrangørene er glassklare i sin pressemelding:

«Starmus beklager på det dypeste de sexistiske kommentarene til Chris Pissarides i en paneldiskusjon i går og vi har forståelse for raseriet dette har skapt.»

Powered by Labrador CMS