Norsk ligger langt bak engelsk hva angår utvikling av avansert programvare som kan hjelpe både funksjonshemmede, syke, innvandrere og norske bedrifter i utenlandske markeder.

Det er et hovedfunn i ny kartlegging som offentliggjøres i dag - den internasjonale språkdagen 26. september.

I forskernes oppsummering trekkes det fram eksempler som at funksjonshemmede må snakke engelsk til dataverktøyene sine, fordi de mangler gode versjoner på norsk.

Og; at norske bedrifter opplever å tape i internasjonal konkurranse.

Mangel på språkressurser - ulike typer samlinger av tekst og tale - er fortsatt en bremsekloss for utvikling av språkteknologi her til lands.

Eksempler på slik teknologi er øyestyrt kommunikasjon, automatisk oversettelse mellom språk - og tale-til-tekst-teknologi, eller talegjenkjenning om du vil.

Sistnevnte innebærer for eksempel å styre en datamaskin gjennom å snakke til den.

Les for øvrig mer om det motsatte; tekst-til-tale-teknologi, på dysleksisiden.no.

- Demokratisk problem

Det er forskergruppen META-NORD ved Universitetet i Bergen (UiB), som står for kartleggingen, der status for språkteknologi i Norge er undersøkt.

Veien fram til full inkludering av norsk i det moderne, digitale informasjonssamfunnet er fortsatt lang, påpeker de.

 - Dårlig språkteknologi er dårlig butikk for samfunnet. Når hele grupper ikke kan delta på linje med andre, fordi de mangler språklige verktøy for å uttrykke seg skikkelig, har Norge et demokratisk problem som må løses.

Det sier forsker Gunn Inger Lyse i forskergruppen for lingvistikk og språkstudier ved UiB, til forskning.no.

Hun er en av fire forskere som har skrevet den norske kartleggingen - den blir en del av en større internasjonal statusrapport av språkteknologi i europeiske land, som skal overleveres EU-administrasjonen.

- Øke livskvalitet, spare penger

Den norske forskergruppen har innhentet opplysinger fra både fagmiljøer på språkfeltet og potensielle brukere av språkteknologi.

I tillegg har forskerne vært i kontakt med bedrifter som utvikler språkteknologi selv, eller som kan tenkes å integrere andres språkteknologi i sine eksisterende produkter.

- Hvis norske bedrifter kan kommunisere bedre med internasjonale markeder, vil de tjene på det.

- Dersom funksjonshemmede ved hjelp av gode språkhjelpemidler kan komme seg ut i arbeidslivet, om det så bare er i deltidsstillinger, vil det øke livskvaliteten for den enkelte, og spare samfunnet for betydelige utgifter, sier Lyse.

Mest grunnleggende verktøy

Status i Norge preges av at det finnes mest av grunnleggende ressurser og verktøy. Disse er i mange tilfeller langt fra ferdig utviklet, ifølge rapporten.

En konsekvens vil blant annet være at personer ikke får uttrykt seg muntlig eller skriftlig så godt som de ønsker på norsk. Men det finnes også noen lyspunkter.

- Blant annet gjelder det for personer med skrivevansker, det finnes ganske gode verktøy for høytopplesning av tekst og ordprediksjon, at programvaren hjelper deg fram til de riktige ordene, sier Lyse.

Men; sammenlighet med tilbudet til engelskspråklige, har det norske verken tilstrekkelig mange språklige ressurser eller nok avanserte verktøy tilgjengelig som kan gjøre kommunikasjon enklere, ifølge rapporten.

Langt etter

- Ta for eksempel personer med funksjonsnedsettelser, eller som ikke har norsk som morsmål. Mange av dem mangler i dag de rette verktøyene, eller så er ikke de eksisterende gode nok.

- De vil derfor støte på språklige barrierer, som kan skape misforståelser, feil og frustrasjon, ved henvendelse til for eksempel offentlige etater, sier Lyse.

Hun mener det ikke er tvil om at slike grupper ville fått en annen hverdag med enda bedre utviklede verktøy for stavekontroll, tekst-til-tale eller øyestyrt kommunikasjon.

Lyse sier at utbudet av norsk språkteknologi særlig ligger langt etter engelsk innen automatisk oversettelse mellom språk og tale-til-tekst-teknologi.

- Det er lett å se samfunnsverdien av å prioritere ressurser til feltet, sier Lyse.

Som et eksempel på et vellykket språkpolitisk tiltak trekker hun frem den norske Språkbanken, som ble etablert i 2010.

Les mer om Språkbanken her.

Den har som mål å kunne tilby en ”startpakke” av grunnlagsressurser som behøves for å utvikle avansert språkteknologi.

- Norsk ikke kommersielt interessant

Engelsk er et stort språk, og mange har bidratt verden over i et spleiselag for å utvikle det til et IKT-språk for avansert bruk. Norsk er til sammenligning veldig lite utbredt, med langt færre økonomiske støttespillere.

- Norsk er ikke et kommersielt attraktivt språk, derfor vil man være avhengig av at offentlige myndigheter gir store bidrag, påpekes det i rapporten.

Samtidig understreker forsker Lyse at de ikke er noe mindre krevende å utvikle ressurser til språk som er små i utbredelse.

- Norsk har to offisielle former og mange dialekter, hvilket faktisk gjør kostnadene større. Det er ikke mange å spørre om å delta i et spleiselag, og her kreves en samlet innsats både fra det offentlige, fra bedrifter - og fra forskningssektoren, mener Lyse.

Ifølge forskernes oppsummering står gründerbedrifter klare til å utvikle salgbare verktøy når digitale språkressurser er på plass.

Næringslivet: tapte kontrakter

Også for norsk næringsliv kan det være gevinster å høste av en satsing i Norge på språkteknologi, ifølge forskerne.

I en rapport fra 2010 svarer for eksempel flere bedrifter at manglende språkkunnskaper kan føre til feilleveranser og tapte kontrakter, skriver de i sin oppsummering.

- Norske bedrifter i utenlandske markeder, eller bedrifter med medarbeidere med andre morsmå, trenger programmer for maskinoversettelse og tekstoppsummering for fremmedspråk. Gode verktøy for det mangler i dag, påpekes det i rapporten.

Årsaken til at Norge har for få produkter og tjenester som kunne gjort hverdagen lettere for mange, handler ikke utelukkende om penger, selv om økonomiske ressurser står sentralt.

Andre faktorer som bremser utviklingen kan også være at det er lite kjent hva som finnes, kvaliteten på ressurser kan være uavklart og det kan være knyttet restriksjoner til bruken av dem, ifølge rapporten.

(Foto på forsiden: illustrasjonsbilde fra Colourbox)

Referanse:

Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Anje M. Gjesdal, Gyri S. Losnegaard. Languages in the European Information Society. Norwegian. META-NET White Paper Series.