Den store Makt- og demokratiutredningen nærmer seg slutten, til høsten skal arbeidet oppsummeres og prosjektet avsluttes. Forskning.no har møtt maktutre-der Siri Meyer for å høre om hennes erfaringer med å studere makt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det viktigste jeg har gjort som maktforsker er å bidra til å skape et rikere språk for å forstå makt, sier Siri Meyer når hun blir bedt om å oppsummere sin innsats.
Vi møter henne samme dag som hun har lansert boken Maktens tekster, den hittil siste i en lang serie publikasjoner fra hennes forskergruppe.
Siri Meyer er professor i kunsthistorie, leder for Senter for europeiske kulturstudier ved Universitetet i Bergen, og ved utnevnelsen var hun den første humanisten som har deltatt i en regjeringsoppnevnt maktutredning.
Da den sentrale forskergruppen skulle settes sammen for fem år siden var man på leting etter en som kunne bidra med et annerledes perspektiv på makt. Man henvendte seg til den fargerike professoren i Bergen, som noe overrasket takket ja til oppdraget.
I løpet av årene som har gått siden, har Siri Meyer vært på en lang erkjennelsesreise i forhold til sin forståelse av makt. Hun måtte starte helt på scratch.
På leting etter et språk
- I motsetning til statsviterne og sosiologene startet jeg uten noen ferdig utviklede begreper eller modeller for makt. Mens de andre forskernes studieobjekt var mer gitt; institusjoner, staten, ledere, organisasjoner, måtte jeg definere feltet helt fra bunn. Makt og demokrati var to ord jeg ikke hadde forholdt meg mye til før.
- Jeg har hentet mye inspirasjon fra kunstfagene, det gir andre tenkemåter og innfallsvinkler. Men disse perspektivene har også blitt utfordret. Når man beveger seg inn i et felt med et eget stammespråk, så som maktforskningen, merker man fort hvordan egne virkelighetsbilder er begrenset. Jeg måtte rett og slett prøve noen nye tankefigurer for å studere makt, sier Meyer.
Denne opplevelsen av å føle seg nærmest språkløs, ble en inspirasjon for Siri Meyer til å fokusere på språk i relasjon til makt. Det har vært et sentralt perspektiv gjennom hele prosjektet.
- Språk er nært knyttet til hvordan vi definerer makt. Vi har noen språklige tankefigurer for hvordan vi reflekterer omkring makt som er med på å definere hvordan vi forstår hva makt er og hvordan makten virker. Språket er bærer av makt. Mange av maktkampene i dag lar seg ikke forstå uten å reflektere over bruken av ord. Skal man studere samfunnet, må man studere språk og retorikk, ikke bare institusjoner og organisasjoner.
Maktens tekster
Men å studere makt via språket er utfordrende, makten i språket kan være vanskelig å få øye på. En metode Siri Meyer har benyttet er å studere skrevne tekster. I artikkelsamlingen Maktens tekster har hun sammen med en tverrfaglig gruppe forskere gått på jakt etter den skjulte makten i tekstene. Et utgangspunkt var en tankegang om at når noen snakker, blir noe annet taust. De har sett på hvem som får ta ordet og beholde det, og hvem - og hva - som dermed blir taust og usynlig.
- Makten taler gjennom tekster. Tidligere var makten synlig fordi den var knyttet til en person, til kongen eller fyrsten for eksempel. Nå er makten ikke lenger synlig i form av enkeltpersoner vi kan peke på og si; se, der går makten! Makten er blitt usynlig, når vi møter den er det i form av brev fra Ligningskontoret, informasjon fra kommunen, sykejournaler eller lovtekster. Derfor er tekster en viktig innfallsport til studiet av de institusjoner og normer som styrer oss, som skaper orden og sosiale fellesskap.
Mangfoldige temaer
Siri Meyers oppgave har altså vært å belyse makten fra noen alternative perspektiver. Hennes gren av studien spenner fra temaer som identitetsdannelse, språk, kultur, vitenskap, individualiseringsprosesser og kommersialisering. Hun har gjennom hele prosjektet bevisst invitert forskere med ulik fagbakgrunn fordi et ønskemål har vært å vise hvordan makten kan ta seg ut sett fra ulike akademiske ståsteder.
Temaene behandles i tekstsamlingene Normalitet og identitetsmakt i Norge, Avmakt, Varene tar makten, Kunnskapsmakt og altså den siste; Maktens tekster. Før utredningen avsluttes kommer også Risikosoner, om makten i kulturfeltet.
Avmakt
Et perspektiv som har vært særdeles viktig for Siri Meyer på hennes vei mot forståelse av makt, har vært maktens motsetning - avmakt. Utgangspunktet har vært en tanke om at den som kjenner avmakt, kjenner makten. Hun mener at avmakt også har med språk å gjøre.
Annonse
- Den avmektige er en som ikke har et språk for egne erfaringer, det minner om det Bourdieu kaller symbolsk vold, som er når den undertrykkede må snakke undertrykkerens språk. Språket med på å skape og opprettholde sosiale forskjeller.
Det var overraskende for henne å oppdage hvor lite samfunnsvitenskapelig forskning som er gjort om avmakt. I forhold til det perspektivet hadde hun mer å hente fra sitt eget fagfelt kunsthistorien.
- Når det gjelder å belyse avmakt, har kunstfeltet mye å bidra med. Kunst har lang tradisjon i å ville frigjøre seg fra maktens doxa og derfor har avmakt har alltid vært et fokus for kunsten.
Derfor henvendte Siri Meyer seg også til kunsten når hun ønsket å uttrykke noe om dette i Maktutredningen. Den formidlingsbevisste forskeren er kjent for å ta i bruk alternative måter å formidle forskning og refleksjon på. Så også i dette prosjektet.
Med utgangspunkt i en tanke om at forståelse av makt ikke bare kan søkes gjennom en tradisjonell akademisk tilnærming, inviterte hun kunstnerne Ingrid Book og Carina Hedén til å jobbe frem et verk med utgangspunkt i Makt- og demokratiutredningen. Hun ga dem helt frie tøyler, og resultatet har blitt arbeidet Midlertidige utopier som har vært vist på Samtidsmuseet.
Midlertidige utopier
I en sal som er en rekonstruksjon av et tidligere maktsentrum - Norges Banks lokaler - kan man se en rekke videofilmer som viser mennesker som driver med hagearbeid, utflukter i skogen, friluftsforeninger på sopptur og lignende, disse er omkranset av bilder fra Oslos industrielle randsone, bilder som ved første øyekast viser noe “stygt”, men som ved nærmere ettersyn rommer vakre lommer, som små utopiske hager, midt i dette strukturerte landskapet.
- Midlertidige utopier sier noe om hvilke motmaktstrategier mennesker tar i bruk for å beskytte seg mot makten. Hagen og naturen kan representere små smutthull for egne fantasier og drømmer, et sted med langsommere tid, et alternativ til de strukturerte, golde omgivelsene mange er omgitt av, forklarer hun og sier at det er et mål at utstillingen ikke kun blir sett som kultur eller illustrasjon, men også som politikk.
- Jeg ville gi ordet til noen som tenker og jobber i et annet språk. Jeg syns det er viktig at vi, og kanskje særlig politikerne, lytter til dette språket. Det er en kobling mellom politikk og samfunn og kulturen som dessverre ofte blir oversett.
Vitenskapens makt
Siri Meyer er ved første inntrykk en lavmælt og mild dame, men når hun begynner å snakke er det med tydelig stemme. Hun har klare tanker om hvordan hun som maktutreder selv er en del av makten.
- Du er alltid involvert i makten. Som medlem av et samfunn, går det ikke an å tre ut av makten. Som forsker er jeg heller ikke utenfor.
Annonse
Med utgangspunkt i denne erkjennelsen har hun også rettet søkelyset mot sitt eget felt; forskningen. I artikkelsamlingen Kunnskapsmakt blir vitenskapens makt utforsket. Både forskerrollen og det vitenskaplige språket blir undersøkt kritisk. Utgangspunktet er at forskning og vitenskap har stor makt i dagens samfunn.
- Når tankefigurer og begreper fra forskningen slår igjennom i det politiske systemet, vil det ha virkninger langt utover forskersamfunnet, og kan komme til å berøre alle samfunnsborgere, sier hun og vender - igjen - fokus mot språket. Hun er bekymret for at vitenskapens språk er i ferd med å bli ensrettet.
- Vitenskapens styrke har alltid vært at den gjennom et mangfoldig språk kan tilby ulike verdensbilder. Nå ser vi en utvikling mot at ett språk - markedsspråket - siver inn i stadig flere fagfelt. Det gjør noe med måten å tenke vitenskaplig. Mangfoldet av perspektiver forsvinner. Slik kan vitenskapen miste noe av sin egenart, som nettopp er dens evne til å beskrive virkelighetens kompleksitet. En annen fare er at den type forskning som ikke tilpasser seg dette språket, lett kan forsvinne.
Videre forskning
Når Maktutredningen nå nærmer seg sin avslutning, skal også Siri Meyer snart bli en “vanlig” forsker igjen. Men selv om prosjektet er over, vil ikke det bety slutten på hennes refleksjon omkring spørsmål som har med makt å gjøre. Etter å ha jobbet så hardt med å trenge inn i dette forskningsfeltet, er Siri Meyer sikker på at hennes videre arbeid vil være preget av de nye innsiktene og perspektivene hun har tilegnet seg.
