Dersom du bruker PowerPoint riktig, vil undervisningen din bli bedre.  (Illustrasjonsfoto: Elena11/Shutterstock/NTB scanpix.)
Dersom du bruker PowerPoint riktig, vil undervisningen din bli bedre. (Illustrasjonsfoto: Elena11/Shutterstock/NTB scanpix.)

Det er ikke presentasjonen din det er noe galt med – det er deg

Men det finnes metoder for å gjøre undervisning til en fest med PowerPoint, mener forsker. Her får du tipsene.

Publisert

Gode råd til presentasjonen

Fokusér på ett poeng av gangen. Hvis du har behov for å peke med en laserpenn, er det for mye på sliden.

Spre presentasjonen utover flere slides.

Ikke lag en presentasjon som studentene kan bruke som notater etterpå.

Unngå å bruke for mye diagrammer og tabeller

Bruk bilder som illustrerer poenget. Det gir variasjon og er nyttig for hukommelsen. Jo flere sanser i spill, jo lettere er det å huske stoffet.

Legg inn noe morsomt i presentasjonen – et bilde eller en morsom video.

Unngå for mange punktlister. De kan være et tegn på at det er for mange poenger på en slide.

Bruk korte setninger, ikke stikkord.

En slide bør ikke inneholde mer enn gjennomsnittlig sju biter med informasjon fordi hjernen ikke oppfatter flere budskaper på kort tid.

– Det blir fort klart for publikum hvor foreleseren vil, men likevel fortsetter hun den slaviske gjennomgangen av presentasjonen. Dette mens tilskuerne desperat håper at neste slide er lit mer interessant enn den forrige.

Professor Bent Meier Sørensen ved Copenhagen Business School kjenner det bare altfor godt. Han var selv slave av PowerPoint, men kaller nå slike presentasjoner for «smertelig kjedelige».

– PowerPoint produserer kjedsomhet og stupiditet og er internasjonalt ofte brukt til å standardisere undervisningen og outsource den til eksterne førsteamanuenser og annen uavhengig, underbetalt arbeidskraft.

Det skriver Sørensen i innlegget La os forbyde PowerPoint i forelæsninger – det gør studerende dummere og professorer mer kedelige, som han også har skrevet på engelsk på nettstedet The Conversation.

Ingen nytte av PowerPoint-presentasjoner?

Sørensen mener at slike presentasjoner ødelegger lærerens kontakt med studentene. De lærer ingenting av av dem, mener han.

Han får støtte av en amerikansk studie av studenter i kommunikasjonsteori.

Studien viser at PowerPoint-presentasjoner:

1. Ikke får studenter til å klare seg bedre på eksamen.

2. Ikke får flere til å møte opp til timene.

2. Ikke gagner studenter som får utlevert slides fra presentasjonen som de kan notere på. Det gjorde dem, om noe, dårligere.

3. Ikke har positiv effekt på eksamenskarakterer, uansett om studentene bare har fått noen slides eller hele presentasjonen.

En presentasjon er bare så god som den som har laget den

Vi kan altså like gjerne droppe PowerPoint-presentasjoner? Nei, absolutt ikke, mener Ole Lauridsen. Han forsker på hva som gir god undervisning – og hevder at disse presentasjonene faktisk kan spille en viktig rolle.

– Jeg vil hevde at en PowerPoint-presentasjon kan være et fremragende grunnlag for at studentene får lært noe.

Det handler om å tilrettelegge undervisningen fornuftig.

En presentasjon er aldri bedre enn den personen som har laget den.

– Mange studenter har falt av under en forelesning fordi presentasjonene har vært for dårlige, eller fordi foreleseren bare leser opp poengene, sier Lauridsen. Han er førsteamanuensis ved Center for Undervisning og Læring ved School of Business and Social Sciences på Aarhus Universitet.

PowerPoint må være en del av en helhet

Ifølge Lauridsen må en lærer tilpasse mengden av PowerPoint-presentasjoner og veksle mellom verktøy. Hun bør også bruke video- og lydklipp, avisoverskrifter eller annet materiale mellom slidesene sine.

– Man må sørge for å være en god foreleser. Litt firkantet bør personen kunne selge faget sitt og være dynamisk, aktiv og hele tiden i kontakt med auditoriet sitt.

– Foreleseren er ikke det hvis hun er bundet opp i en PowerPoint-presentasjon eller til manuskriptet sitt for den saks skyld, for da er hun ikke det grann bedre, enn hvis hun bruker PowerPoint, sier Lauridsen.

Det er viktig at læreren tenker på presentasjonen sin som mer enn en gjennomgang av lærebøkene, som studentene kan lese selv.

I stedet må studentene aktiviseres.

– Aktivisering av 500 mennesker i en sal betyr ikke at de bare skal svare på et spørsmål.

De skal settes til å tenke seg om og reflektere, han.

Gode råd til å holde på studenters oppmerksomhet

Ifølge Lauridsen finnes det flere enkle teknikker for å holde studentene engasjerte:

1. Ta en pause i ett minutt, slik at folk kan samle tankene, se på notatene og fordøye det de har fått presentert.

2. Gi studentene et minutt til å tenke over et spørsmål i stillhet og be dem så diskutere svaret sitt med én eller to andre.

3. Bruk avstemninger via smarttelefoner og nettbrett. Det finnes en rekke programmer på nettet – Ole Lauridsen nevner Mentimeter, TurningPoint og PollEverywhere. Få studentene til å finne én som har svart noe annet enn dem selv – og gi dem 1–3 minutter til å overbevise «motparten» om at de har rett.

Ifølge Ole Lauridsen viser forskning fra Harvard University at dette øker antallet svar fra studentene med 30 prosent.

– En god forelesning krever at du ikke bare arbeider ut fra PowerPoint eller et manuskript og hele tiden sørger for at det skjer noe og gir studentene muligheter for å reflektere og tenke seg om.

Hvis du ikke har oppmerksomheten deres og motivasjonen deres til å være med, lærer de ingenting, sier Lauridsen.

Bør bryte med normale mønstre

I forbindelse med en ny bok har han gått gjennom forskning som blant annet viser hvordan hjernene våre reagerer på en forelesning.

Vi starter med å være oppmerksomme i 10–12 minutter. Noen ganger tar det omtrent så lang tid å komme i gang med en forelesning.

Så synker oppmerksomheten vår jevnt til timen nærmer seg slutten og da den stiger litt igjen – men til et lavere nivå enn vi startet på.

– Det mønsteret må foreleseren for enhver pris få brutt – for eksempel med aktivitetene jeg har nevnt. Ellers snakker hun en stor del av tiden til en forsamling uten den nødvendige oppmerksomheten.

– Jo høyere oppmerksomheten er, jo lettere blir det å få lagt informasjonen til lagring i langtidshukommelsen, sier Lauridsen.

PowerPoint må ikke erstatte håndskrevne notater

Den amerikanske studien viser at studenter ikke blir bedre av å få slides fra en presentasjon utlevert før forelesningen.

Ole Lauridsen har ikke selv gjort forskning på området. Han deler dessuten selv ut presentasjonene sine fordi han opplever at studentene setter pris på det.

Han mener studiens negative konklusjon kan skyldes at bare et utvalg av studentene bruker slides for å klare å følge med, eller fordi de skriver inn notater på datamaskinen sin på slides i stedet for å gjøre klassiske håndskrevne notater.

– Forskning fra 2014 viser at det er markant bedre å ta notater for hånd enn på datamaskin eller nettbrett, hvor man er tilbøyelig til å skrive så raskt at man stort sett noterer alt som blir sagt, men uten virkelig å tenke over dem.

– Hvis du noterer for hånd, går det saktere, og du må systematisere og sammenfatte og gjøre egne vurderinger. Kanskje er det årsaken til at det å dele ut slides kommer dårlig ut i den amerikanske studien.

– Jeg vil personlig alltid dele ut dem, for de er topp til folk som bruker dem på en god måte, sier Ole Lauridsen.

En metode som vil gi lærere et sjokk

En måte å få studenter til å hjernedødt skrive notater inn i slides i stedet for å tenke over notatene kan være en metode som kalles «nifty notes» – eller «nyttige notater», som Lauridsen har døpt dem.

Studentene skal lage fire felter på et ark der hvert av feltene har en overskrift. Disse kan være: «Noe jeg nå plutselig forstår» og «Noe jeg vil undersøke nærmere».

Studentene bør få pauser underveis i undervisningen slik at de kan fylle inn i feltene. Til slutt kan de diskutere dem med medstudenter, slik at de kan svare på hverandres spørsmål.

Hvis det fortsatt er uløste problemer, kan læreren be studentene legge en lapp ved utgangen, hvor det står, hvilke deler av undervisningen de fortsatt ikke forstår.

– Man vil som lærer få et sjokk – jeg har selv fått det mange av ganger. Det jeg har ansett for å være store utfordringer, er ikke det likevel, mens det jeg har trodd at var forståelig, er vanskelig for studentene.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.