Dataspill kan gi bedre undervisning

Dataspill kan skape bedre læring, men det krever at lærerne anerkjenner dataspillenes bidrag, involverer seg mer, og at spillutviklerne gjør plass til lærerne i spillene.
21.2 2013 05:00


Elevene i en ny dansk undersøkelse fortalte at de lærte mer engelsk av dataspill enn av undervisningen på skolen.

Da dataspillene gjorde sitt inntog i barnerommene, var mange foreldre og lærere bekymret. Ville dataspillet stjele all oppmerksomheten fra leksene?

Men dataspill kan være et godt supplement til den tradisjonelle undervisningen. Det oppdaget Birgitte Holm Sørensen og kollegene hennes da de intervjuet en rekke elever fra åttende og niende klasse:

– Noen av elevene sa: Engelsklæreren vår skulle bare vite hvor mye vi snakker og skriver engelsk i fritiden. Disse elevene spilte dataspill hver dag, og måtte lære engelsk for å kunne greie seg i spillet. All samtale i spillet foregikk på engelsk, forteller Holm Sørensen.

Hun er professor på ForskningsLab: It og LæringsDesign på Institut for Læring og Filosofi på Aalborg universitet i Danmark og har ledet forskningsprosjektet «Serious Games in a Global Marketplace».

Skolen må anerkjenne dataspillene

Men selv om spillene ga elevene ferdigheter i engelsk, så anerkjennes ikke dette potensialet på skolen.

– Elevene så måpende på oss når vi spurte dem om dataspillene hadde gjort dem gode i engelsk. De fortalte at de ikke fikk særlig gode karakterer i engelskfaget, sier Sørensen. 

– Det var dataspillene som var viktige for dem, for her var engelsk et middel, ikke et mål i seg selv. På skolen slo de aldri opp nye ord, men i dataspillene måtte de gjøre det hvis de ville videre.

Hun mener at det er et stort potensial i dataspillene hvis skolen blir bedre til å anerkjenne de ferdighetene elevene har fått utenfor skolens rammer og bruker dem aktivt.

Dataspill til å lære språk

– Man kan simpelthen gå inn i språkundervisningen og ta utgangspunkt i spillene og se hvordan man kan forbedre elevenes setningsoppbygning og nyansene i det språket de bruker i spillene. Hvis man tar utgangspunkt i denne interessen, kan man få gode faglige resultater, sier Sørensen. 

Men elevenes fritidsinteresse for dataspill kan naturligvis ikke stå alene:

– Begrensningen er at man bare trenger noen ord og temaer. Man må selvfølgelig utvide elevenes repertoar innenfor andre felter, men spillene kan brukes som et utgangspunkt.

Ifølge Sørensen gjør dataspill elevene mer bevisste på hva de kunne bruke den formelle undervisningen til.

– På skolen lærte de om systemer, grammatikk og setningsbygning, og fordi elevene var blitt bevisst om at de kunne bruke engelsk til noe i fritiden, kunne de plutselig se verdien av undervisningen, sier hun.


I pedagogikk har man forsøkt å unngå konkurranseelementet, men faktisk liker barn den utfordringene og konkurransen i dataspill.

Konkurranse i undervisningen

Men det er ikke bare på fritiden dataspill har et potensial. Forskningsprosjektet har særlig fokusert på de såkalte seriøse spillene, som ikke nødvendigvis skal underholde barna. I de seriøse spillene er det primære formålet læring, og ofte er spillene laget på bakgrunn av forskning.

De seriøse dataspillene kan ifølge Sørensen fungere som en svært effektiv motor i undervisningen fordi de bringer inn et element av konkurranse og utfordring.

– I mer tradisjonell nordisk pedagogikk har man prøvd å unngå konkurranseelementet fordi man ikke vil sette de svake barna i en vanskelig situasjon. Men det viser seg at barna liker den konkurransen og utfordringen i spillene. 

– Det er en tilfredsstillelse i å løse en utfordring som gjør at man kan komme videre i et spill, og det kan man også utnytte som en drivkraft i undervisningen.

Utfordringen er ifølge Sørensen å bruke konkurranse på riktig måte.

– Problemet er at de samme barna kommer til kort hver gang. Det kan man for eksempel unngå med å la spillene appellere til forskjellige typer barn ved å gi mulighet for forskjellige handlinger i spillene.

Læreren må med

Den største barrieren er imidlertid at mange lærere synes at det er vanskelig å sette seg inn i spillene.

– Det er fremdeles nytt å bruke dataspill i undervisningen, og et av problemene er at mange lærere ikke spiller dataspill utenfor skolen. Ofte bruker de lang tid på å finne ut hva spillene kan brukes til.


Lærerne må bli mer involvert hvis man skal bruke dataspill i undervisningen. Ofte synes ikke lærerne barna lærer nok av det, men det er som regel nettopp fordi læreren ikke har spilt en aktiv rolle i spillene.

De tror elevene kan klare seg på egen hånd, men det er ifølge Sørensen en misforståelse.

– Når lærerne bruker seriøse dataspill i undervisningen, så ser vi ofte at de er svært lite involvert. De synes det går fint, og elevene kan greie seg selv. Men etterpå synes de ofte at elevene ikke har lært nok.

Men det skyldes ifølge Sørensen at lærerne ikke er nok involvert.

Kommer inn til slutt

– Når lærerne ikke deltar aktivt, ser vi ofte at noen elever kommer lynraskt gjennom spillene uten å være innom alle fasettene. Men det skyldes nettopp at læreren ikke går inn og sikrer at det skjer en faglig utvikling, og de ikke stiller de utdypende spørsmålene som de normalt gjør i tradisjonell undervisning, mener forskeren.

Lærerne står imidlertid ikke alene med ansvaret. Ifølge Sørensen har spillutviklerne ofte glemt å tenke på lærerne.

– Vi har for eksempel sett på et spill som heter Global Conflict. Her skal elevene lære om konflikten i Midtøsten ved å være for eksempel journalister som skal dekke området. 

– Her kunne læreren godt ha hatt en rolle som aktør i selve spillet, en som som kunne kommentere tekstene til elevene. Men i stedet kommer læreren først inn til slutt, og da synes de ofte ikke elevene har lært nok.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.