Tospråklige barn får et bevisst forhold til språk – og tidligere enn andre barn. Og jo før de starter, jo flinkere blir de.

Det sier Kristine Bentzen, forsker i CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), og Merete Anderssen, som er førsteamanuensis på Institutt for språkvitenskap, begge ved Universitetet i Tromsø.

De kan fortelle at det har vært mange føringer og teorier på hvordan man forholder seg til språk i en familie der far snakker et språk og mor et annet.

- Før var det mer vanlig at barnet skulle lære ett språk først, og så skulle det andre språket introduseres seinere, sier Bentzen.

- Men det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Det er for seint å vente til de begynner på skolen.

Ifølge de to språkforskerne er det unaturlig for et barn å begynne å snakke det andre språket, om det er vant til å snakke norsk i fire år.

- Fireårsalderen kan være for seint å begynne hvis barnet skal få morsmålskompetanse i begge språk, sier Bentzen.

Mor og far – hvert sitt språk

En annen gammel lærdom om tospråklighet hos barn, er at det er best om mor konsekvent snakker det ene språket, mens far bruker det andre. Dette skulle være en hjelp til barnet å skille mellom språkene – gjennom hvem som snakket.

- Problemet med denne metoden er at barnet ikke hører det minste språket ofte nok, forklarer Anderssen.

Og her er vi ved de to forskernes kjerneargument.

Et barn som skal lære to språk må høre begge ofte nok. Og barnet må få anledning til å bruke språket.

Eksponeringstiden for begge språk må være lang nok til at barnet lærer å beherske begge språkene.

- Et tospråklig barn er våken like mange timer som andre barn. Det har like mange timer på seg til å lære to språk, som et enspråklig barn har på seg til å lære det ene språket, sier Anderssen.

Hvis du lærer to språk, hører du rett og slett hvert språk mindre. Så den viktigste oppgaven for foreldre er å eksponere barnet ofte nok til begge språk, mener de to forskerne.

Og det kan gjøres på flere måter.

- Det som føles naturlig er best, sier Bentzen.

Daglig bruk er avgjørende

Daglig bruk er stikkordet for å oppnå best språkkompetanse hos barn.

- Det tospråklige barnet må ha stor anledning til å bruke språket, sier Bentzen.

– Det gjelder selvsagt med foreldrene, men det går også an å lage andre arenaer der barnet kan snakke B-språket.

Tospråklige barn kan få treffe hverandre, eller bruke det minste språket med besteforeldre, onkler og tanter. Det kan arrangeres lekegrupper eller andre forum der barnet får mulighet til å snakke det underrepresenterte språket.

- Helst bør begge språk være i daglig bruk, men alle monner drar, sier Anderssen.

Selv er hun gift med en engelskspråklig mann og har tre barn. Hun har valgt å gjøre engelsk til hovedspråk i familien. Det innebærer at hun selv, som har norsk som morsmål, snakker engelsk til sine barn.

Hun er ikke bekymret for at hun selv som norskspråklig bruker engelsk som hjemmespråk.

- Nå er min engelsk svært god, men det er viktigere at barna mine får høre engelsk så ofte som mulig, enn ulempen med at de hører engelsk daglig fra en som ikke har det som morsmål.

Og alle tre barna har fått morsmålskompetanse i både engelsk og norsk.

- For norsk lærer de jo overalt ellers, sier Anderssen.

Bekymring rundt tospråklighet

Det finnes mye bekymring hos foreldre med hvert sitt språk om hva de skal gjøre med barnas språk, ifølge de to forskerne. En vanlig bekymring er at barna blir forvirret av en tospråklig hverdag.

Også eldre forskning har oppfordret foreldre i tospråklige familier til å snakke hovedspråket hjemme. Ideen var at det ville gå utover barnas skoleprestasjoner om de snakket det minste språket i familien.

- Men tospråklige barn blir ikke forvirret, sier Bentzen.

– Barn har en utrolig kapasitet når det gjelder språk, og lærer fint å håndtere ulike språksituasjoner.

En annen bekymring hos foreldre har vært om barna blander de to språkene.

- Det er ikke uvanlig at tospråklige barn låner ord fra det ene språket når de snakker det andre. Men det betyr ikke at de er forvirret. Voksne gjør jo også dette, sier Anderssen.

Språkblanding er ikke noe problem, det er heller en naturlig del av å være tospråklig, mener de to forskerne. Selv om de blander litt, lærer barna allikevel forskjellen på de to språkene.

Hvorfor to språk?

Det er mange grunner til å lære barna to språk, mener Kristine Bentzen og Merete Anderssen.

- Evnen til å lære språk er på topp når vi er helt unge. Den er faktisk medfødt, sier Bentzen.

- Det hender at tospråklige barn utvikler språk litt senere enn barn med et språk, og de kan ofte ha et mindre ordforråd i starten, sier Anderssen.

– Men dette er en liten pris å betale i forhold til den store gevinsten det er å beherske to språk.