Hva er de første ordene barnet sier? Og hvorfor akkurat disse ordene? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Hva lærer babyen å si først?

Amerikanske forskere har analysert over 200 000 timer med video og lydopptak av et barn som lærer seg å snakke.

Å lære seg å snakke er vanskelig. Når barn skal lære seg sine første ord fungerer de som små vitenskapsmenn som plukker opp biter av informasjon i form av lyder fra omgivelsene. Deretter skal de selv ta lydene i bruk og forsøke å bruke dem riktig. Hvordan foregår dette? Hvordan blir ord til i en barnemunn?

I 2005 satte forskeren Deb Roy kameraer og mikrofoner opp rundt omkring i hele hjemmet sitt, i alle rom. Over de neste tre årene skulle han og kollegaene fra Massachusets Institute of Technology følge Roys nyfødte sønn på hans vei til å bli et talende vesen.

Forskerne har brukt mange år på å bearbeidet det enorme datasettet med lyd og video og resultatene viser hvilke faktorer som var viktige for at barnet skulle begynne å si et nytt ord, og hva som gjorde at han lærte enkelte ord raskere enn andre.

– Vårt viktigste funn var at ord som ble brukt i helt bestemte sammenhenger – ofte i forbindelse med spesifikke aktiviteter som boklesing, måltider og bleieskift – ble lært tidligere enn ord som bare hadde blitt brukt hyppig, skriver Brandon C. Roy, hovedforfatter av studien, i en e-post til forskning.no.

– Dette funnet underbygger en gammel idé: At det som virkelig betyr noe når et barn skal lære nye ord, er at de blir brukt i en kontekst som er forståelig for barnet. På denne måten kan han eller hun forsøke å tolke hva som blir sagt, sier Roy.

Sammenheng er viktigere enn hyppighet

Jo oftere et barn hører et ord, jo flere muligheter får han eller hun til å lære det. Roy påpeker at forskere lenge har visst at hyppighet er viktig, og deres studie ga støtte til dette. Men de fant også ut at det å høre ord i helt spesifikke, konkrete sammenhenger hadde mye mer å si for læring.

Så dersom du vil lære barnet ditt et nytt ord er det fint å la barnet få høre ordet mange ganger. Men det er mer effektivt om du presenterer ordet i en lek, eller mens du gjør noe helt spesielt. For eksempel er ord som «sparke» og «frokost» som regel lettere å lære seg en ord som «med», selv om sistnevnte blir brukt mye oftere. Dette er fordi de kan kobles til helt spesifikke situasjoner som å sparke ball eller å sitte ved kjøkkenbordet om morgenen.

Brandon C. Roy har ledet studien "Predicting the birth of a spoken word" (Foto: Privat)

– Et eksempel vi likte godt var ordet «fisk». Basert kun på hvor ofte foreldrene og barnepiken brukte ordet, skulle barnet ha lært ordet «fisk» ganske sent. Men det var faktisk et av hans første ord, forteller Roy.

De tror grunnen til dette er at «fisk» har spilt en rolle i bestemte sammenhenger.

– Det som er interessant, er at barnet hadde fisker malt på veggen på soverommet sitt, så for ham fikk ordet en helt distinkt plassering i tid og rom.

Første eksperiment av sin art

Professor Mila Vulchanova, som forsker på tilegning av språk ved NTNU, har fulgt spent med på prosjektet til Roy og kollegaene.

– Dette er en veldig interessant studie, og det første eksperimentet av sin art i denne forskningen, sier hun.

Professor Mila Vulchanova forsker på tilegning av språk ved NTNU. (Foto: Albert H. Collet)

Vulchanova forteller at det spesielle med studien er at forskerne har klart å bearbeide store mengder informasjon fra flere kilder og fra forskjellige synsvinkler. For eksempel har de fulgt barnets bevegelser og interaksjon med familiemedlemmer gjennom dagen og tolket dette sammen med alle samtalene og lydene barnet blir eksponert for.

– Det er veldig vanskelig å analysere data som kommer fra forskjellige kilder, eller multimodale data, som vi kaller det. Dette problemet har forskerne løst på en fin måte, sier hun.

Men metoden er ikke studiens eneste styrke.

– Denne forskningen bekrefter hvor viktig interaksjon er. Vi tilegner oss kunnskap om verden gjennom å interagere. Barn lærer mest når de blir oppfordret til å bruke ordet selv, forklarer Vulchanova.

Når et barn forsøker å si et ord kan det i begynnelsen høres ganske uforståelig ut. Vulchanova beskriver hvordan et ord, etter hvert som barnet øver seg, tar gradvis form.

– Nesten som en blomst som blomstrer!

Se denne TED talk-en hvor Deb Roy snakker om eksperimentet og hør hvordan «guga» blir til «water»: 

Omgivelsene tilpasser seg

Som Deb Roy er inne på i foredraget sitt, så oppdaget forskerne noe annet interessant. Omgivelsene – som foreldre og andre omsorgspersoner – ser ut til å imøtekomme barnets læringsprosess. Når barnet hadde lært seg å uttale et ord på en noenlunde forståelig måte, begynte de rundt ham å innarbeide ordet i kortere, tydeligere setninger. Bevisst eller ubevisst ble språket deres tilpasset barnets evner, noe som igjen gjorde det lettere for barnet å lære. Men hvor viktig er det at foreldre justerer språket til barna sine?

– Det viktigste er at foreldre snakker med barnet. Sosialt samvær, god kontakt, det å rette oppmerksomhet mot samme ting og komme med eksempler er betydningsfull eksponering for språket, sier Vulchanova

Hun forklarer at det ikke er noen vits i å gjøre språket enklere, barnet finner ut av det selv.

– Vi vet for eksempel at små barn ikke responderer så bra på retting. De må komme fram til riktig ord i hjernen på egen måte.

Hun trekker fram at tidligere forskning tyder på at barn bearbeider språk på en statistisk måte.

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan det skjer, men man tror at barn ser statistiske mønstre i språket de hører. De fører statistikk over ukjente lyder, sier Vulchanova.

Denne evnen avtar etter en viss alder.

– Vi mister hjerneplasisitet. Små barn har mye mer fleksible hjerner. Derfor er det avgjørende med språklig interaksjon tidlig i livet, fra barnet er nyfødt til det er i tre-fireårsalderen, sier Vulchanova.

Hun legger til at lyder ser ut til å være det viktigste tidlig i ordlæringen.

– Først jobber barn med lydene, deretter betydningen. Til slutt blir det en pakke som heter ord.

Stor individuell variasjon

– De individuelle forskjellene i språkutvikling er enorme. Derfor er vi forsiktige med å ikke overgeneralisere resultatene av studien vår, sier Roy

Vulchanova er enig i at de individuelle variasjonene er store, og at det ikke er mulig å generalisere ut ifra hva som er funnet hos ett barn. Men hun sier at funnene er troverdige.

– Det er disse faktorene vi fra tidligere studier har antatt var viktige. Dette er første gang alle faktorene er samlet i ett datasett.

Mer om studien:

Brandon Roy sier det er morsomt å se på hvordan  frekvens og kontekst bidrar til at barnet lærer ulike ord.

Følger du denne lenken kommer du inn på et verktøy som viser hvilke faktorer som best kan forutsi alderen for første gang et ord blir sagt (AoFP). Den vertikale aksen viser alderen til barnet når han sier ordet for første gang.

Den horisontale aksen viser når man forventer at barnet skal si ordet basert på de ulike faktorene (kombinert eller hver for seg). Du kan for eksempel velge «frekvens» og se hvor godt frekvens alene forutsier fødselen til et ord. Også kan man sammenlikne med hvor godt kontekst (spatial, temporal og linguistic distinctiveness) forutsier det samme.

Du kan se selve ordene også, bare velg alternativ «on» under «labels on individual words». Du kan også se de ulike kategoriene av ord hver for seg, da blir det ryddigere.

Etter å ha lekt deg litt med dette verktøyet, får du et intrykk av hvor mye arbeid som ligger bak prosjektet.

Referanser:

Brandon C. Roy mfl: Predicting the birth of a spoken word. Proceedings of the National Academy of Sciences, September 2015.

Brandon C. Roy mfl: Exploring word learning in a high-density longitudinal corpus. Cognitive Science Society, juli 2009

Powered by Labrador CMS