Babyer forstår sosial makt

Spedbarn på 10 måneder oppfatter sosial dominans, og kan forutse hvem som sannsynligvis vil gå seirende ut når det oppstår konflikt. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vår grunnleggende forståelse av andre menneskers innbyrdes maktforhold er antagelig medfødt.

Det fastslår et nytt forsøk som viser at naturen har prioritert forståelsen av sosialt hierarki som noe helt grunnleggende.

– Forsøket vårt viser at vi har en medfødt forståelse av sosiale maktstrukturer. Det gir et innblikk i hvilke helt grunnleggende byggeklosser vi bruker til å forstå verden. Vi er helt inne ved skjelettet av hvordan mennesker forstår verden.

Det  sier Lotte Thomsen, som står bak oppdagelsen. Hun er tilknyttet Københavns Universitet og Harvard University. Resultatet er offentliggjort i tidsskriftet Science i dag.

Klossenes konflikt

Thomsen ville undersøke om spedbarn forstår sosiale maktstrukturer før de får noe språk.

I forsøket viste hun spedbarn fra ni måneders alder en liten film med en stor og en liten kloss med ansikter på.

Baby deltar i eksperimentet Big and Mighty. (Foto: Lotte Thomsen)

Først så barna hver kloss bevege seg over en scene alene, for å gi barna en forståelse av at klossene har som mål å komme fra den ene enden av scenen til den andre. Klossene starter og ender i hver sin ende.

Deretter så barna begge klosser bevege seg over scenen sammen, til de støter inn i hverandre på midten.

– Først bumper klossene inn i hverandre, for å vise barna konflikten. De kan ikke hoppe over eller gå forbi hverandre. Det er en minimalskisse av makt – det viser en konflikt som bare den ene kan vinne.

– Deretter møtes klossene igjen på midten, og hvis den store klossen legger seg ned og trekker seg bakover i scenen, slik at den lille klossen kan passere, blir barna helt forbløffet, forteller Thomsen.

Det vil si at spedbarna, allerede før de har noe språk eller selv har deltatt i dominanssituasjoner, forstår at den lille klossen burde vike for den store, og ikke omvendt.

Hvis det skulle være en annen grunn, som for eksempel at de har sett eldre søsken utkjempe maktkamper, så betyr det at spedbarna skulle være i stand til å overføre minnene om dette til den lille tegnefilmen med klossene, og det er ikke sannsynlig.

– Hvordan kan de vite at den lille klossen burde vike? De kan ikke ha lært det. Derfor mener vi at en grunnleggende forståelse av sosiale strukturer er medfødt.

– Vi er sosiale vesner, og har utviklet oss i sosiale grupper. Det har påvirket evolusjonen vår. Naturen har prioritert forståelsen av sosial dominans som et kjernebegrep vi skal ha med inn i livet, sier Thomsen.

Naturens prioriteter

Andre forsøk viser at spedbarn også har en medfødt forståelse av fysikkens lover.

For eksempel blir de forbauset hvis en kloss ikke faller ned når man mister den, men i stedet stiger til værs eller svever i luften.

De har også en fundamental forståelse for tall. Hvis de blir presentert for tre klosser, og tre klosser til, og tre klosser til, og så plutselig fem klosser, blir de forbauset.

De kan også se om det er en intensjon bak en handling. En rullestol som blir skjøvet, beveger seg for eksempel ikke ved egen vilje, mens et menneske som går, beveger seg av seg selv.

De samme grunnleggende forståelsesmønstrene går igjen i dyreverdenen, hvor forsøk viser at kyllinger for eksempel foretrekker å sitte ved en kule som beveger seg av seg selv, framfor en som blir skjøvet.

Dermed har naturen prioritert at vi blir født med en grunnleggende forståelse av naturlovene, tall og sosiale strukturer.

– En av de viktigste tingene vi skal lære, er hvordan vår sosiale omverden fungerer. Hvem har et fellesskap, hvem har en maktposisjon i forhold til en annen, hvem står likt?

– Men paradoksalt nok må spedbarna vite hva de skal se etter for å gjenkjenne det. Det er vanskelig å forklare hvordan de skulle kunne det uten en medfødt eller svært tidlig utviklet forståelse av at den store klossen har større makt enn den lille klossen, sier Thomsen.

Som eksempel nevner hun at man skal kunne gjenkjenne at kyss og kjærtegn viser at to mennesker elsker hverandre, mens fargen på buksene deres ikke forteller noe om deres innbyrdes relasjon.

Unngå kamp til døden

Det vanskelige ved å arbeide med spedbarn er at de ikke har et språk, og derfor ikke kan gi uttrykk for sin forbauselse. Tidligere forsøk viser at spedbarn, akkurat som voksne, ser lenger på ting som ikke stemmer med det de venter seg.

Lotte Thomsen. (Foto: Lotte Thomsen)

I dette forsøket endret Lotte Thomsen en lang rekke variabler – som fargen på klossene, hvem som kom over scenen først, hvilken side de kom fra når de blokkerte hverandre.

I alle tilfellene så spedbarna i lenger tid på filmen når den store klossen underkastet seg den lille.

– Det er avgjørende for oss å forstå vår sosiale omverden. Verden er preget av at noen forsøker å gjøre ting som er i motsetning til en annen vilje.

– Hvis man forstår det innbyrdes maktforholdet mellom partene, betyr det at man ikke trenger å kjempe til døden for målet sitt. Det ser vi også hos dyr som ender med å underkaste seg.

– Det er viktig for spedbarn å forstå hvor de selv befinner seg i det sosiale hierarkiet, for å forstå hvordan verden henger sammen, sier Thomsen.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Lotte Thomsen, Willem E. Frankenhuis, McCaila Ingold-Smith og Susan Carey; Big and Mighty: Preverbal Infants Mentally Represent Social Dominance; Science 28 januar 2011: Vol. 331 no. 6016 pp. 477-480, DOI: 10.1126/science.1199198. Les sammendraget.

Lenker:

Science: Babies Size Up the Social Scene

Les mer om Lotte Thomsen her.

Powered by Labrador CMS