Gulbrand Alhaug er professor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har forsket på navn i mange år. I høst er han aktuell med sin nye bok 10 001 navn, som er det mest omfattende navneleksikonet i Norden.

Fornavnet ditt følger deg fra fødsel til grav, og blir uløselig knyttet til din identitet. Det er derfor ikke rart mange bruker tid på å finne det rette navnet til barna sine. Selv synes Alhaug at det er mest spennende med sjeldne navn:

– Men de aller mest sjeldne navnene i Norge får jeg ikke ha med i det nye leksikonet. Personvernet tilsier at man ikke kan ha med navn som tre eller færre personer har i Norge.

– Det er synd, for det er mange navn i Norge som bare én person har. Dermed får jeg ikke vist hvor mye fin kreativitet som finnes, sier han.

Detektivhistorie

Av navn han fikk ta med, finnes Soria, Moria, Lady, Mix, Liten, Melodi, Moss, Audi og Dagen. Kan man kalle barn for det? Andre foreldre har i alle fall gjort det før deg, forteller Gulbrand Alhaug.

– Mix var for eksempel et kvinnenavn første gang brukt på Hamar på 1800-tallet. Moss, som både er kvinne- og mannsnavn, har ingenting med byen Moss å gjøre.

– Det er mest sannsynlig et kjælenavn for Margrete, og som mannsnavn er det en tidlig engelsk form av Moses.

– Etter at vi fikk en navnelov i Norge, så kan man ikke kalle barnet hva som helst. Navnet må jo ikke være til ulempe for noen. Til sammenligning har ikke USA egen navnelov som regulerer hva foreldre får lov til å kalle barna. Så der er det fritt fram.

Han blir i fyr og flamme hver gang han hører om sjeldne navn.

– Da må jeg finne ut hvordan det har seg at de fikk akkurat dette navnet. Da kan jeg enten spørre folk direkte, eller jeg kan lete i folketellinger. Det blir nesten som en detektivhistorie å finne ut av, ler han.

Slik lager du nye navn

I det nye navneleksikonet får du ikke bare vite hva navnene betyr, hvor de stammer fra, men også hvor vanlige de er og på hvilket tidspunkt de var mest populære.

Du får vite om kjente personer som kan ha påvirket navngivingen, og iblant også hvem som var først ute med et gitt navn i Norge.

Ikke minst får du en oppstilling som gjør det mulig å skape unike, nye navn. Man trenger nemlig ikke ha et navn som alle andre har. Du kan lage ditt eget. Kanskje starter du til og med en ny navnetrend?

– Man kan rett og slett ta to byggesteiner som for eksempel forleddet Jor- (fra Jorunn) og etterleddet -veig (fra Solveig). Da får du Jorveig. Krisander og Iselilja er eksempler på helt nye navn som er laget av to andre navn.

– Men ellers er det lite av det de siste 30 årene. Mellom 1900 og 1950 var det mye vanligere å sette sammen nye navn på denne måten.

– Så hvis man ikke klarer å velge mellom Elias og Aleksander, så kan man gå for en mellomting, for eksempel Eliksander?

– Eliksander er det tre eller færre som har, så det er et sjeldent navn. Etter den nye navneloven kom i 2003, har det blitt tillatt med en del tullenavn som Kolaautomat, Batman og Gudergod, så da ser jeg i alle fall ingen grunn til at ikke Eliksander skal kunne slippe igjennom, sier Alhaug.

– Men er det ikke en stor sjanse for at barn med svært kreative navn blir mobbet for dette?

– Jeg er imot at det blir for liberalt, at man for eksempel kan hete Usjyldi. Og jeg ville ikke tilrå at gutter i Norge får navnet Musa, selv om det brukes i andre land. Her må folk tenke på ulempen ved navnet også, mener Alhaug.