Når du snakker med et nytt, lite familiemedlem, gir du spedbarnet en nøkkel til all senere kommunikasjon. Du utvikler barnets evne til å konsentrere seg.

Mange mener at du gjør barnet en tjeneste ved å snakke “ordentlig” til det fra dag én.

Nye undersøkelser viser det motsatte: Ikke bare blir småttisen mer tiltrukket av stemmen og lydene i mammas baby-pludre-språk. Pludringen er også mer spennende å se på.

Seiglivet myte

Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Høgskolen i Lillehammer, har studert mødre og barn på nært hold. Hun presenterer nye funn i doktorgradsavhandlingen som hun forsvarer ved NTNU denne uka.

- Myten om at babyspråk er tull, er så feilbasert og seiglivet som det går an, sier Englund.

Det var en liten, gul brosjyre som fikk henne til å reagere. Helsestasjonene anbefalte foreldre med tre-fire måneder gamle spedbarn å ikke snakke babyspråk.

- Dette stred mot all personlig erfaring, forteller Englund.

Som forsker ville hun undersøke hvordan mødre faktisk kommuniserer med spedbarnet, og hvilken effekt det har. Og konklusjonen er klar:

- Det essensielle er at vi med babyspråket tilpasser oss barnets måte å sanse og oppfatte på. Vi lærer dem kommunikasjon. Og da er det barnet ser, kanskje like viktig som det de hører.

Det svinger ved stellebordet

Spedbarn vil altså ikke bare høre det særegne babyspråket, de vil også se mamma snakke det. Med både lyd og mimikk tilpasser hun seg spedbarnets måte å sanse og oppfatte på maksimalt. Dette fenger barnet.

Ved stellebordet strømmer positiv feedback fram og tilbake mellom mor og barn. Barnet responderer med smil og mor synes det er enda søtere. Hun pøser på med godlyder og driver samspillet videre. Det svinger, rett og slett.

- Og her er beviset, sier Englund, og referer også til annen forskning.

- Jo mer ekstremt babyspråk mor bruker, jo lenger holder hun på barnets oppmerksomhet hevder også annen forskning.

Lyder som synes

Ikke bare legger mamma tonen opp og overdriver syngingen opp og ned i tonehøyde. Hun strekker også vokalene og legger dem langt framme i munnen.

Mimikken blir tydeligere, og oppfattes kanskje som mer visuelt av barnet. Dette oppfattes kanskje som mer visuelle av barnet. Når vokalene i, u og y gjøres mer ekstreme, tar det også lengre tid å uttale dem.

Dette gjør hele forestillingen tydeligere og samtidig visuelt mer fascinerende.

I forsøkene sammenlignet Englund ulike situasjoner, og la merke til hvor lenge babyene fulgte med:

- Mødrene beholdt stemmen i det samme høye toneleiet, men varierte med hvilke vokaler de brukte. De vekslet også mellom å la barnet se dem snakke og ikke.

Kinesisk, zulu, norsk?

De nye funnene tar utgangspunkt i anerkjent forskning på feltet. Patricia Kuhl, professor ved Washington-universitet i Seattle, sammenlignet mødre som snakker russisk, engelsk, kinesisk og zulu.

Alle kommuniserte på samme måte med spedbarnet.

Målet er å snakke tydelig, hevder Kuhl. Allerede i tre måneders alder begynner barn å herme etter lydene i det forenklete babyspråket.

Eksperimenter med datamaskiner viste at et talegjenkjenningsprogram også forstår babyspråket lettere enn voksenspråk.

- Jeg tror også tydelighet er viktig, men det kan se ut som om visuell tydelighet er vel så viktig som lydene i seg selv, sier Englund.

Hva med pappa?

De fleste kjente amerikanske og svenske undersøkelsene er gjort under kontrollerte forhold, for eksempel i et lydisolert laboratorium.

Englund har studert mødre og barn hjemme, i naturlige situasjoner ved stellebordet. Hun gjorde opptak med mødre og barn hver 14. dag i et halvt år, og tror denne metoden var viktig for de funnene hun gjorde.

Pappa endrer også på språket, men vi vet mindre om fedrenes kommunikasjon med spedbarnet.

- Det hadde vært spennende å se i detalj på hva fedrene gjør og hvilken effekt det har. Jeg ville brukt samme metode, ved stellebordet, sier forskeren.