Amazonas-jungelen framstår uberørt sett ovenfra. Men den er preget av menneskers ferd over flere tusen år. (Foto: Reuters)
Amazonas-jungelen framstår uberørt sett ovenfra. Men den er preget av menneskers ferd over flere tusen år. (Foto: Reuters)

Det bodde millioner i Amazonas før europeerne kom

Matplanter, jordsmonn og språk viser spor etter folk dypt inne i Amazonas-jungelen. Forskere tror det kan ha bodd flere millioner mennesker i regnskogen da europeerne kom.

Amazonas var ikke uberørt natur før europeerne kom til Amerika. 

Det hadde bodd folk der allerede for tusenvis av år siden.

Lenge før Columbus

Selv om det kommer stadig flere bevis på et yrende folkeliv, hevder noen fortsatt at Amazonas var sparsomt befolket ved midten av forrige årtusen.

En internasjonal gruppe forskere, ledet fra Brasil, har nå gått gjennom studier fra flere fagfelt. De viser at det bodde mange folk i verdens største regnskogsområde lenge før Kristoffer Columbus satte foten på det amerikanske kontinentet.

Studier av planter og jordsmonn viser hvordan mennesker formet landskapet. Arkeologiske utgravinger og kunnskap om hvordan språk sprer seg, gir hint om utbredelsen av folkegrupper.

På dette grunnlaget prøver forskerne å anslå hvor stor befolkningen var i området som i dag omfatter ni land: Brasil, Bolivia, Peru, Ecuador, Venezuela, Colombia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana.

Store språk

De konkluderer med at menneskenes påvirkning på naturen skjøt fart for om lag 4000 år siden. Da ble jordbruk utbredt.

Ulike grupper av urbefolkningen vokste i størrelse. Arkeologer har funnet spor etter flere store samfunn i Amazonas, med monumental arkitektur og omfattende jordbrukssystemer fra begynnelsen av vår tidsregning.

Utbredelsen av språk som arawak, karib og tupi tyder også på at folketallet økte.

Forskere har funnet 83 lokale planter som ble kultivert, som søtpotet, kakao og tobakk. Minst 55 importerte plantetyper ble dyrket.

Å tilpasse omgivelsene handler ikke bare om å dyrke der du bor. Også sanking av planter i skogen kan endre landskapet over tid. Og folk påvirket naturen gjennom å lage stier og boplasser.

Før europeernes ankomst var det så godt som ingen urørte områder igjen, hevder forskerne.

Svart jord gir spor

Skog som tilsynelatende er naturlig, hadde dominerende innslag av nyttevekster. For eksempel rådet acaipalmen grunnen i noen områder. Urfolk hjalp den med å vokse fram, for de ville ha frukten, acaibær, som også nordmenn spiser i dag.

Selv om jegere og sankere kan sette sine spor i naturen, blir endringene større når folk driver jordbruk og har husdyr.

Der urfolk bodde og dyrket jorda, utviklet det seg en karakteristisk svart jord kalt terra preta på portugisisk. Den inneholder blant annet trekull og gjødsel, noe som gjorde den mer fruktbar.

Det er funnet slik jord flere steder som kan dateres helt tilbake til for 6000 år siden. Men det begynte å bli særlig mye av denne jordtypen for rundt 2500 år siden.

Uenige om folketallet

Beregninger av utbredelsen av svart jord antyder at befolkningen kan ha vært stor.

Forskergruppa tror at minst åtte millioner mennesker bodde i Amazonas i 1492, året da de første europeerne kom til Amerika.

Men her er det stor uenighet blant forskere som har gjort studier på Amazonas. Noen mener et par millioner er mer realistisk, andre inntil seks, mens noen tar hardt i og sier at det var 50 millioner. Det siste tallet er usannsynlig, for det var nok ikke var svart jord alle steder, ifølge den nye forskningsoppsummeringen.

Lite utforsket i vest

Teorien om stor utbredelse av urbefolkning i Amazonas får kritikk fra andre forskere, som ikke har funnet holdepunkter for dette i sine studier. Men disse studiene er for små til å bevise det motsatte, mener forskerne bak den nye gjennomgangen.

Store deler av Amazonas er fortsatt lite utforsket, særlig i vest. Det betyr ikke at det var færre folk der, skriver de.

Noen områder var selvsagt mer befolket enn andre. Det bodde flest folk langs de største elvene, og det er stor variasjon i hvordan de brukte naturen. Men det er ingen grunn til å tro at vest er annerledes.

Menneskene påvirket nok Amazonas mer enn mange tror, mener den internasjonale forskergruppa.

Men her må altså flere forskere lenger ut i felten for å finne svar.

Referanse:

Charles R. Clement m.fl.: The domestication of Amazonia before European conquest. Proceedings of the Royal Society B, 13. august 2015. DOI: 10.1098/rspb.2015.0813

Powered by Labrador CMS