Grønnere savanner i Australia, Sør-Amerika og Afrika har bidratt til å motvirke tap av skog i verden.

Regnskog forsvinner, men verden blir grønnere likevel

Ny metode viser at mer vegetasjon binder mer karbondioksid, tross fortsatt større tap av regnskog.

10.4 2015 05:00

Regnskogen forsvinner. Redd regnskogen! Miljøvernere og forskere har advart i mange år.

Advarslene er fortsatt på sin plass. Regnskogene i Amazonas og Indonesia er et skattkammer for livsmangfold og bidrar stort til å binde opp klimagassen karbondioksid. Men bidraget svinner.

Likevel viser en ny målemetode at karbonbildet ikke er så kullsvart som vi hittil har trodd. Det grønnes i andre deler av verden.

Noen skoger vokser

Mer regn får det til å gro på savannene i Australia, Afrika og Sør-Amerika. I Russland og andre tidligere østblokkland gror skogen igjen på forlatte statsbruk.

Kina planter dessuten skog som aldri før. Det samme har vi faktisk også gjort i Norge. På 1960-tallet ble skolebarn sendt ut for å plante trær.

Nå høster vi gevinsten, i form av økt skogvekst. Skogen vokser i de store nordlige boreale skogene, både i Norge, Sibir, Asia og Nord-Amerika. Den vokser også i de tempererte områdene nærmere ekvator. All denne skogveksten binder mer karbon.

Vekst også på savannene

Men ikke bare skogen vokser. Den nye målemetoden klarer for første gang å gi en totaloversikt av all slags vegetasjon over bakken på landjorda.

Dermed blir også savanner, gressland, buskland og dyrket mark med i det store karbonregnskapet.

Måler mikrobølger fra satellitt

Den nye målemetoden går ut på å måle kortbølget radiostråling fra satellitt. Disse mikrobølgene sendes ut av vegetasjonen selv. De påvirkes av varme, fuktighet i jorda og vann i selve plantene.

Med satellittdata fra de siste 20 årene kan forskerne danne seg et bilde av hvordan vegetasjonen har endret seg over hele verden i perioden 1993 til 2012.

Bildet av jorda som tegnes i mikrobølger, er riktignok litt grovt. De minste detaljene er rundt ti kilometer, ifølge artikkelen i Nature Climate Change.

Dette gir begrensninger når forskerne skal beregne dybden på vegetasjonen. Dette er en viktig beregning for å finne hvor mye karbon den inneholder.

Likevel gir denne metoden en bedre beregning av hvor mye karbon som er bundet opp, også i tette skogområder, for eksempel de viktige tropiske regnskogene.


Den tropiske regnskogen i Amazonas og Indonesia bidrar overlegent mest til å binde opp karbon. Derfor er det illevarslende at denne skogen ødelegges. Likevel blir mer karbon enn tidligere nå bundet i nordlige boreale skoger, tempererte skoger, savanner og andre grønne områder der veksten er bedre.

Fortsatt negativ balanse

Hva er så bunnlinjen i dette nye karbonregnskapet? Fra 1993 til 2003 sank total mengde bundet karbon. Fra 2003 til 2009 steg den kraftig igjen, men ikke helt opp til utgangspunktet fra 1993. Siden har kurven flagret litt opp og ned.

Den største økningen i bundet karbon har de nordiske og tempererte skogene bidratt med. Dette motvirkes og mer enn oppveies av en jevnt og dramatisk fallende kurve for tropisk regnskog.

Forskerne er da også forsiktige med å love gull og grønne skoger, bokstavelig talt.

– Vi vet at rundt halvparten av utslippene fra menneskelig aktivitet blir værende i atmosfæren til og med etter at den andre halvparten blir fjernet av vegetasjon på bakken og av havet. Det sier en av forskerne bak studien, Pep Canadell i en nyhetsmelding fra University of New South Wales.

– Den eneste måten å stabilisere klimasystemet på er å redusere de globale klimautslippene til null, sier han.

Lenke og referanse:

Good luck and the Chinese reverse global forest loss, nyhetsmelding på nettstedet Phys.org

Yi Y. Liu m.fl.: Recent reversal in loss of global terrestrial biomass, Nature Climate Change, 30. mars 2015, doi:10.1038/nclimate2581, sammendrag,

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse