Hva bør heiskort koste? Og bør det være ulik priser på ulike dager? (Foto: Colourbox)
Hva bør heiskort koste? Og bør det være ulik priser på ulike dager? (Foto: Colourbox)

Ulike priser kan være redningen for alpinanleggene

Skianleggene er truet av nye fritidsaktiviteter i Norge. Men det er et par ting de kan gjøre for å holde på skikjørerne, ifølge forskere.

Publisert

Selv om årets vinter ser ut til å bli et rekordår for omsetningen av heiskort i alpinanlegg nærmest over hele landet, har alpinnæringen også noen utfordringer.

Eksempler på utfordringer er mer ustabilt vær som følge av klimaendringer og tøff konkurranse fra andre fritidsaktiviteter.

Sistnevnte gjør at rekrutteringen av nye, aktive, skikjørere blir stadig tøffere.

Det blir derfor viktig for alpinnæringen å se på hva man kan gjøre for å forhindre stagnasjon i årene fremover.

Pris på heiskort er avgjørende

– Skianlegg kan øke lønnsomheten ved å innføre mer innovative prisstrategier, sier Erik Haugom ved Høgskolen i Innlandet.

Pris er nemlig et av de viktigste elementene som påvirker et skianleggs lønnsomhet og konkurranseevne.

– Det er et viktig aspekt som skikjørere vurderer når de skal bestemme seg for om de skal dra i bakken eller gjøre andre ting, forteller Haugom.

Samtidig er det salg av heiskort som gir det største inntektsgrunnlaget for alpinanleggene.

Forskerne foreslår følgende prisstrategier:

  • Variabel pris basert på sesong
  • Forskjellige priser i forskjellig vær.

Lavere pris på heiskort fra mandag til torsdag

Studiene til Haugom har vist at folk er mindre villige til å betale en høy pris for heiskort i ukedagene enn i helgen.  

Ledere i skianlegg bør derfor vurdere å senke prisene på en-dags heiskort disse dagene.

– Muligheten for å øke etterspørselen fra mandag til torsdag er spesielt viktig ikke bare for skistedene selv, men også til nærliggende lokale virksomheter som hoteller, skiutleiefirmaer og restauranter, sier Haugom.

Slike variable priser basert på sesongmessige forhold er tilgjengelige for alle kunder og vil derfor bli akseptert som en rettferdig prisstrategi.

En slik tilnærming kan øke inntektene, men samtidig må man være oppmerksom på at kundene kan begynne å bruke de lave midtukeprisene som referansepriser. De kan altså synes at det blir for dyrt i helgene.

En måte å unngå et slikt problem på er å gi rabattpriser bare i løpet av en bestemt periode. For eksempel kan et skianlegg kunngjøre lavere midtukepriser på bestemte uker i lavsesongen og/eller gi dem bare når de kjøper billetten på forhånd for den bestemte dagen.

Innføre en «dårlig vær-rabatt»

Den andre strategien forskerne foreslår, er en prisstrategi basert på ulike værforhold.

– Skiløpere er generelt ganske sensitive for dårlig vær eller lite snø, forteller Haugom.

Skianleggene vil derfor gjøre lurt i å tilby kundene sine en «dårlig vær-rabatt»

Noen skisteder har allerede begynt å innføre dette. Nylig, i januar 2017, annonserte skistedene Pizol og Valais i Sveits at de er de første i Europa som tilbyr rabatt på en-dags heiskort hvis været er dårlig.

Studere besøkstall og meteorologiske data

Ved å analysere tidligere salgs- eller besøkstall mot historiske værdata kan skianleggene finne ut av i hvilket vær folk besøker dem. 

På den måten kan skianleggene på forhånd annonsere at «i henhold til de spesielle værforholdene, vil rabatterte heispriser bli tilbudt».

– Kunder føler seg ofte forpliktet til å gjennomføre planer de på forhånd har betalt for. Alt for å unngå følelsen av å ha kastet bort penger på «ingenting», sier Haugom.

Andre gode pristiltak kan være å tilby lavere priser i begynnelsen og på slutten av en vintersesong, når skiforholdene er dårlige på grunn av for lite snø.

Dette kan også være en måte å utvide skisesongen på.

Referanse:

Iveta Malasevska m.fl: Optimal weather discounts for alpine ski passes. Journal of Outdoor Recreation and Tourism. 2017. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jort.2017.09.002. Sammendrag.

Malasevska, I. og Haugom, E.:Optimal prices for alpine ski passes. Tourism management, 2018 64, 291–302. DOI: https://doi.org/10.1016/j.tourman.2017.09.006. Sammendrag